Hopp til innhold

Lars får firefelts motorvei rett ved huset

NORD-FRON (NRK): – Jeg håper vi får nok støydemping, slik at vi slipper å flytte herfra, sier Lars Gjerdingen. Siden årtusenskiftet har Statens vegvesen kjøpt hele eller deler av eiendommen til 44.000 grunneiere for å kunne bygge nye veier i Norge.

Lars Gjerdingen og Roar Holten

7 METER FRA TOMTA: Lars Gjerdingen viser nabokontakt Roar Holten fra Statens vegvesen hvor kanten på motorveien skal gå; ved det oransje gjerdet, syv meter fra husveggen.

Foto: Arvid Torsgard / NRK

Lars Gjerdingen

Lars Gjerdingen er bekymret for hvordan det blir å få ny motorvei så nær huset.

Foto: Arvid Torsgard / NRK

Lars Gjerdingen bor på Baksida i Nord-Fron i Gudbrandsdalen i det som har vært ei lita, stille grend. Men nå er det hektisk aktivitet rett utenfor huset til han og kona, for Statens vegvesen bygger ny motorvei gjennom det meste av dalføret.

– Vi er spente på støyen og støvet fra nyveiven. Det bekymrer oss litt, forteller Lars Gjerdingen.

Fra bolighuset til kanten på den brede firefeltsveien blir det bare cirka syv meter. På plenen har vegvesenet allerede satt opp et oransje gjerde som markerer hvor veikanten blir.

– Det er ikke mange som kommer såpass nærme nyveiven, sier han når han viser NRK forholdene.

Rett nedenfor eneboligen blir det også en bomstasjon, som vil medføre støy med opp- og nedgiring.

– Jeg håper vi får nok støydemping, slik at vi slipper å flytte herfra.

44.000 grunneiere

Veibygging på baksida, Nord-Fron, Gudbrandsdalen

I den stille grenda på baksida i Nord-Fron i Gudbrandsdalen er det hektisk veibygging.

Foto: Arvid Torsgard / NRK

Og Gjerdingen er ikke alene om å få veibygging tett innpå seg. Tall NRK har fått fra Statens vegvesen, viser at siden årtusenskiftet har 44.000 grunneiere mistet deler eller hele tomta si på grunn av veibygging.

Siden år 2000 har Statens vegvesen brukt nærmere syv milliarder kroner på grunnerverv her i landet. Bare i fjor ble det brukt nesten én milliard kroner, mer enn en tredobling sammenlignet med for noen år siden.

Grunnerverv til veibygging år 2000-2013:

År

Utbetalt erstatninger i mill. kr.

Antall parter

2000

212

3440

2001

293

3698

2002

350

3500

2003

288

3013

2004

396

3020

2005

396

3188

2006

483

2749

2007

351

3087

2008

459

2599

2009

677

3697

2010

638

2929

2011

654

3068

2012

721

3111

2013

796

2734

Sum 2000-2013

6714

43833

Ekspander/minimer faktaboks

Siden år 2000 har vegvesenet brukt 6,7 milliarder kroner på grunnerverv fra nærmere 44.000 naboer til ny vei.

– Snur opp ned på dalen

Roar Holten (t.v.) og Lars Gjerdingen

Roar Holten (t.v.) er nabokontakt i Statens vegvesen. Hans jobb er å bistå og hjelpe alle som får ny vei som nabo. Til høyre Lars Gjerdingen.

Foto: Arvid Torsgard / NRK

Roar Holten er nabokontakt for Statens vegvesen på det enorme utbyggingsprosjektet i Gudbrandsdalen. Hans jobb er å sørge for at alle naboene til den nye veien blir ivaretatt og får hjelp.

– Når man ser inngrepene her, skjønner man at man snur opp ned på dalen, sier Holten til NRK.

Han har kontakt med mange som er bekymret for hvordan det blir å få en motorvei med opptil fire felt helt tett innpå seg.

– Det er klart det kan være dramatisk. Enkelte må flytte fra huset sitt, andre må avstå dyrka mark som forandrer premissene for gårdsdrifta. Men vi prøver å få til gode ordninger for alle sammen, sier Holten når han er på besøk hos Lars Gjerdingen.

Gjerdingen har inngått avtale med vegvesenet om å få erstatningsjord for det han mister på det som har vært et lite småbruk.

– Alvorlig

Peter Batta

Peter Batta, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund.

Foto: Huseiernes Landsforbund

Generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund er enig i Holtens beskrivelse av dramatikk.

– Dette er veldig alvorlig for de det gjelder. Dessuten er grunnavståelse ofte et tapt slag når myndighetene har vedtatt ny vei eller toglinje, sier Batta.

Men han gir likevel honnør til vegvesenet for god behandling av de fleste grunneierne.

– Veier er jo noe som samfunnet har behov for. Jeg har snakket med juristene hos oss, og vår erfaring er at staten normalt er flinke til å gjøre opp for seg, sier Batta, som likevel råder grunneiere som blir berørt til å ikke gi seg før de har fått en god nok erstatning.

– Inngå en konstruktiv dialog med myndighetene, råder Batta.

Det har Lars Gjerdingen valgt å gjøre. Han er i god dialog med vegvesenet om å få gode løsninger for seg og sin familie. Som pensjonert fra anleggsbransjen vet han dessuten at veibygging fører til utfordringer.

– Man greier ikke å bygge vei uten støy og støv. Vi blir nok enige, sier han.

Der det før var still og tilbaketrukket kommer nå ny E6 rett ved huset.

Flere saker fra Innlandet