Langrennslegenden Ole Ellefsæter gikk bort tirsdag formiddag.
Ellefsæter ble født i Furnes i 1939. Han konkurrerte i alle år for Nybygda idrettslag. Meldingen om dødsfallet kom først på deres Facebook-sider.
Han ble utnevnt som æresmedlem i klubben allerede i 1968.
Styreleder i Nybygda IL, Stein Rune Eriksen, beskriver Ellefsæter som en bauta.
– Det er en stor sorg for både oss og hele Idretts-Norge at han er borte. Han var aktiv og klar i toppen helt til siste slutt, forteller Eriksen.
Ringsaker Blad omtalte dødsfallet først.
– En god venn
Halvard Olestad var nabo og god venn av Ole Ellefsæter. Han forteller til NRK at Ellefsæter døde da han skulle ta ned et tre i hagen der han bor.
– Ole var en god venn. Han var en slik vennlig og omgjengelig mann å være sammen med, og han hadde alltid noen gode historier å fortelle, sier Olestad.
Han forteller at årene som skiløper prega historiene. For eksempel om da han ikke nådde opp i 3-mila under OL i Innsbruck i 1964.
– Det var typisk for Ole å si at det var bra – for så ble han sulten og tok gull i Grenoble i 1968.
Ole Ellefsæter slutta som aktiv skiløper etter OL i Sapporo i 1972, men han likte å gå seg skiturer, helt til i fjor vinter.
GULL: Ellefsæter vant gull i OL i Grenoble i 1968.
Foto: Aktuell / SCANPIXSkiløper og underholder
Ellefsæter var først og fremst kjent for sine prestasjoner i langrennsløypa.
Han var en aktiv person og drev også med friidrett og visesang.
Idrettshistoriker og professor i historie ved Norges Idrettshøyskole Matti Goksøyr mener Ellefsæter var en underholder og et av de store navnene i en periode med mange gode norske utøvere.
– Han var en stor langrennsløper som vant viktige renn, sier Goksøyr til NRK.
Han sikter blant annet til OL-gullet på femmila i Grenoble i 1968, samt triumfen i Vasaloppet i 1971 der han ble første nordmann som vant.
ALLSIDIG: Ellefsæter blir beskrevet som allsidig. Han var noe for seg selv.
Foto: Ivar Aaserud / NTB– Ellefsæter var både tradisjonell og noe for seg selv. Han sang, ga ut plater og opptrådte på den måten. Samtidig var han en tradisjonell langrennsløper på gamlemåten. Ellefsæter var allsidig og var mange ganger norgesmester på 3000 meter hinder, så han kombinerte vinter- og sommeridrett. Han trente hardt og kom fra landet, fra bygdene, sier Goksøyr.
Ellefsæter fikk Egebergs ærespris i 1965 og Holmenkollmedaljen i 1967. Han har også fått ei statue i Brumunddal.
– Kom som et sjokk
Tidligere langrennsløper Oddvar Brå forteller at han og Ellefsæter hadde et ganske nært forhold.
– Ole var jo lett å være med. Han har gode replikker. Han var en fantastisk person, sier Brå, tydelig rørt.
Brå forteller at dødsfallet kom som et sjokk, og at det er ekstra spesielt siden de nylig snakket sammen.
– Jeg snakket med Ole forrige fredag på vei til Hovden. Da ringte jeg Ole og han var på sykkeltur. Det er ikke alle 83-åringer som er på sykkeltur, men det var han, så jeg oppfattet at han var i god form, sier han.
Den tidligere langrennsløperen beskriver også Ellefsæter som en bauta.
– Det var ikke noe tull med Ole. Uansett. Han var en fantastisk person.
