– Rart at jeg får støtte til å koke kaffe, men ikke til gården

– Hør, de snorker!

Birgitte Vedum Skaare peker mot griseflokken som ligger tett i tett og hviler. De liker å ligge sånn og kjenne kroppsvarmen fra hverandre.

Grisefjøset i Stange er nesten nytt. Inne lyser strømsparende ledpærer, og i sommer la Birgitte og ektemannen Erik solcellepanel på fjøstaket.

– Ved å produsere egen strøm får vi lavere strømkostnader. Dessuten er det miljøvennlig og fremtidsretta og satse på solenergi, sier Erik.

Det var en kostbar investering på nesten 200.000 kroner og de undersøkte derfor om det var mulig å få pengestøtte.

Hos statlig-eide, Enova, fikk de støtte til å produsere strøm til eget forbruk, Men de fikk ikke støtte til å produsere strøm til gården.

– Jeg synes det er et paradoks at jeg får støtte til å koke kaffe, men ikke til det som krever mest energi, nemlig å drifte gården, sier Erik.

– En ulogisk støtte

Staten vil øke produksjonen av fornybar energi. Derfor gir de økonomisk støtte til privatpersoner som produserer strøm med solcellepanel.

Da er det ulogisk at staten ikke støtter landbruket mer, som kan produsere mye ren strøm, mener Norges Bondelag.

– Vi har store takflater på fjøs og driftsbygninger som er godt egna for strømproduksjon med solcelle, sier fylkesleder i Hedmark Elisabeth Gjems.

Hun sier at mange bønder er interessert i å ta i bruk solenergi, men flere synes det blir for dyrt.

Et solcelleanlegg kan koste alt fra noen hundre tusen til en million kroner.

– Det er det ikke alle som har råd til. Det kan være vanskelig å få lønnsomhet i det, sier Gjems.

I dag er det bare gårder som har biobrenselanlegg som får støtte til solcelleanlegg. Bondelagslederen mener støtten må utvides til å gjelde alle bønder som vil montere solcelleanlegg.

– Hadde vi hatt en bedre støtteordning hadde flere tatt i bruk solenergi raskere, sier Gjems.

Les også: Vil granske hvorfor Norge ikke klarer å nå klimamål

Best for klima eller lommeboka?

På gården i Stange bruker de mye strøm i løpet av et år.

Om sommeren går viftene for fullt for å holde temperaturen i grisefjøset nede. Og om høsten skal kornet tørke.

Strømregninga ligger på rundt 175.000 kroner i året. Men med solcelleanlegget klarer paret å forsyne gården med nok energi til å kutte strømkostnadene med 10 prosent.

En del bønder ser det som økonomisk lønnsomt å produsere strøm sjøl. – Men det er også bra for klimaet, mener Marius Holm, som er daglig leder i miljøstiftelsen Zero.

Han sier at Norge vil trenge mye mer fornybar energi i fremtida, fordi samfunnet kommer til å trenge mer strøm.

– Skal vi nå klimamålene må biler og maskiner som i dag bruker gass, bensin eller diesel, over på strøm. I dag er bare halvparten av det totale energiforbruket vårt fornybart, sier Holm.

– Bør bønder som vil legge solcellepanel få statsstøtte?

– Det ville vært bra om norske bønder produserte mer miljøvennlig energi. Det kan være ok med litt støtte for å modne markedet, sier Holm.

Men foreløpig må bønder som vil legge solcellepanel ta regninga sjøl. I en e-post til NRK svarer Landbruks- og matdepartementet at det ikke er aktuelt med noen nye støtteordninger nå.

Men skal Norge nå sine klimamål må staten bidra så flere fjøstak dekkes av solceller, mener bondelagsleder Elisabeth Gjems.

– Det gis støtte til solcelleanlegg på små private tak, men ikke på store landbrukstak hvor det kan gjøre skikkelig monn. Det virker ikke som om målene som er satt følges opp med virkemidler, sier Gjems.