Bonde kan få over 2 millioner tonn radioaktiv bergmasse som nabo

Bård Svehaugen er nabo til avfallsplassen som håndterer store mengder radioaktivt avfall. Nå krever han og andre naboer at planene om en fordobling stoppes.

Bård Svehaugen på gården sin i Løten.

PROTEST: Bård Svehaugen og 30 naboer ved Heggvin på grensa mellom Løten og Hamar protesterer mot at mer radioaktivt avfall skal lagres i nærområdet.

Foto: Stein S Eide / NRK
CO₂ i atmosfæren
413,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Gården til Bård Svehaugen ligger bare noen hundre meter fra avfallsplassen som håndterer det radioaktive avfallet.

Nå har selskapet Heggvin Alun søkt om å få ta inn dobbelt så mye steinmasser med naturlig forekommende radioaktive stoffer som det de håndterer i dag.

Bård frykter konsekvensene og oppgitt og frustrert over situasjonen.

Bård Svehaugen på gården sin i Løten.

BEKYMRET: Bård Svehaugen er bekymret for avrenning fra det radioaktive avfallet som skal lagres like ved jordene hans.

Foto: Stein S Eide / NRK

– Jeg driver tross alt med matproduksjon. Dette er ikke noe jeg vil ha i maten.

Han tok over gården i 2014 og driver med honningbier og sau. Han har dyrka opp arealer som grenser mot Heggvin som skal bli beite til sauene om sommeren.

– Jeg frykter avrenning fra anlegget og at det skal forurense jordene, sier han.

Rundt 30 naboer har stilt seg bak en protest for å få stoppa den planlagte utvidelsen av deponiet.

Onsdag er de invitert til et informasjonsmøte med avfallsselskapet. Der de forventer å få svar på sine mange spørsmål.

Kan føre til radioaktiv forurensing

Det finnes tre deponier for potensielt syredannende bergarter som Alunskifer i Norge. Deponiet på Hamar er det største.

Selskapet tar imot store mengder av bergarten hvert år. Alunskifer kan i kontakt med luft eller vann danne sur avrenning som kan inneholde radioaktive stoffer. Dersom den ikke håndteres på riktig måte, kan det føre til radioaktiv forurensning.

Alunskifer

ALUNSKIFER: Det trengs mer oppbevaringsplass for alunskifer på grunn av store utbyggingsprosjekter som vegutbygginger.

Foto: Statens vegvesen

Det kan også dannes radongass. En gass som kan være helsefarlig om den konsentreres innendørs.

Radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft i Norge.

– Vi har lang erfaring med å håndtere denne typen avfall. Vi gjør det på en trygg måte, sier administrerende direktør i morselskapet Sirkula, Grethe Olsbye.

Direktoratet for Strålevern og atomsikkerhet mener radon fra de deponerte massene ikke vil utgjøre en fare for bebyggelsen rundt deponiet.

Det er de som skal gi tillatelse etter forurensningsloven om utvidelse i forbindelse med mottak av større mengder steinmasser med naturlig forekommende radioaktive stoffer.

  • Radongass er bare farlig innendørs:

Store byggeprosjekter gir mer avfall

Store prosjekter som veiutbygging har ført til at Heggvin Alun mottar økte mengder Alunskifer.

Heggvin har derfor søkt om å få ta imot 500.000 tonn årlig. Det er det dobbelte av hva de håndterer i dag.

– Det er flere store utbyggingsprosjekter på gang på vei og jernbane. Vi forventer derfor å ta imot mer Alunskifer i åra som kommer, derfor har vi søkt om utvidelse, sier Olsbye.

Grethe Olsbye, adm.dir Sirkula

TRYGT: Grethe Olsbye i Sirkula forstår bekymringen, men lover at de driver forsvarlig og trygt.

Foto: Stein S Eide / NRK

Heggvin Alun har søkt om å bli deponi for totalt 2,4 millioner tonn radioaktiv steinmasse.

Redd for uhell og lekkasjer

Barndomshjemmet til Henrik Wickstrøm ligger bare noen hundre meter unna avfallsdeponiet. Moren hans bor der fortsatt.

De er bekymret for mulige helseskader både for folk og dyr, dersom radioaktivt avfall skulle sige ut i grunnen i området.

– Det er jo et skogsområde som kler Heggvin. Det drives jakt. Jeg tenker på dyr som drikker av bekkefar, bærplukking, og det er flere naboer som driver med birøkt, sier Wickstrøm.

Skilt og gjerde ved Heggvin avfallsplass.

SKOG: Heggvin avfallsplass ligger på grensa mellom Hamar og Løten og er omkranset av skog.

Foto: Stein S Eide / NRK

Han sier de tidligere har vært plaget av lukt fra anlegget og mener det er åpenbart at gasser siver til eiendommene rundt.

– Etter vår mening er det helt merkverdig at de i det hele tatt tenker å drive med den type virksomhet såpass tett på omkringliggende husstander, sier han.

Ansatte har målere på seg

Avfallsselskapet forstår naboenes bekymring, men mener frykten er overdreven.

– Både direktoratet og Statsforvalteren har godkjent vår metode å håndtere avfallet på, sier Olsbye.

Alunskiferen blir behandlet og pakket inn for å unngå forurensning og for å stabilisere massene. I tillegg blir avrenning fra deponiet samlet i en egen dam med tett bunn og tette sider, før vannet blir sendt videre til rensing.

– Vi kan ikke garantere oss mot at uhell kan skje. Men så langt har det ikke vært noen uønska utslipp fra deponiet. Vi overvåker deponiet for å oppdage om det skjer endringer, sånn at vi tidlig kan gjøre tiltak om så skjer, sier Olsbye.

Skilt til Heggvin Alun.

UTVIDER: Heggvin Alun har søkt om å få ta inn dobbelt så mye radioaktiv bergmasse som det de håndterer i dag.

Foto: Stein S Eide / NRK

Avfallsselskapet har også gjort målinger av radongass på anlegget uten å finne grunn til bekymring.

– De som jobber på anlegget har målere på seg som måler dette, men de har aldri slått ut, sier Olsbye.

Hun håper informasjonsmøtet i kveld kan berolige de som nå er kritiske.

Håper på avslag

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ikke si når saken blir avgjort. Den er til behandling.

– DSA vil vurdere konsekvenser for påvirkning på mennesker og miljø som en del av saksbehandlingen. Vi vil ikke gi tillatelse til noe vi anser som uforsvarlig. Det skriver saksbehandler Lene Valle i en e-post til NRK.

Henrik Wickstrøm håper søknaden fra Sirkula ikke går gjennom.

– Vi forstår at disse massene skal sikres godt her og nå. Men hva skjer i årene som kommer? Det er snakk om økende mengder styrtregn og klimaendringer. Hva kommer til å skje hvis disse jordmassene sklir ut?