Tester lærere som rusforebyggere

Svært unges liberale holdning til narkotika har ført til at Kompetansesentrene for Rus (KoRus) merker økning fra skoler som trenger råd.

Hanne Solberg har jobbet som lærer på Elverum ungdomsskole i 16 år. Hun har merket en stor endring i holdning til narkotika blant ungdom de siste årene.

– Jeg har sett elever jeg har mistenkt for å være rusa når de er på skolen, sier hun.

Derfor har hun blitt del av et prøveprosjekt i kommunen med lett tilgjengelig hjelp på skolen.

Ved siden av jobben som faglærer og sosiallærer har hun blitt en av tre «Kjentmenn». En kontaktperson for både ungdommene og foreldre for gode råd raskt.

– Det hjelper å ha noen vi kjenner godt på skolen som vi kan snakke med, sier tiendeklassing Emma Lykkeset Hagen.

Ser og kjenner ungdommene

Ungdata-undersøkelsene har vist at narkotikabruken blant elever på videregående skoler har økt de siste fem til seks årene.

Flere byer opplever at det er vanligere med illegale rusmidler som en del av festen for unge som egentlig ikke er en del av et rusmiljø.

I høst ble flere ungdommer på Gjøvik sendt til legevakt på grunn av overdose av GHB, og akuttsentre på sjukehus er bekymra over antallet overdosetilfeller de får inn.

Hanne Solberg ser og snakker med ungdommene hver dag gjennom hele året. Hun har tett kontakt med elevene.

– Jeg har stått i situasjoner hvor jeg har ønsket jeg kunne ringe noen og få raskt svar på hva gjør jeg nå, sier hun.

Som «Kjentmann» blir hun nå den personen hun sjøl har savna. Hun har fått opplæring i hvordan hun skal hjelpe ungdom og foreldrene. Uten at det behøver å bety at politi og barnevern blir involvert.

Hun håper den nye rollen hun får på skolen kan skape større trygghet rundt rusproblematikk.

– Jeg ser jo at vi trenger det, sier hun.

Vanskelig å ta opp med foreldre

Tiendeklassingen Emma Lykkeslet Bakken synes det er bra at en lærer man kjenner godt blir en de kan snakke med om rus. Hun vet at det er narkotikabruk blant ungdom. Og at det er lett tilgjengelig.

– Foreldre kan jo bli mistenksomme hvis man spør. Mange unge kan bli redd for at det settes i gang en stor undersøkelse, sier hun.

Skolen har besøk av politiet når det er fokus på rus på skolen, men mange synes det er flaut å stille spørsmål rett foran hele klassen.

– Jeg tror de fleste føler seg trygge på Hanne, sier Emma.

Storm Hanstad ser behovet for en «Kjentmann» på skolen.

– Det handler om å skape et tillitsforhold. Man kan jo ikke tvinge noen til å åpne seg opp, sier han.

Han tror likevel det er lettere å ta det opp på skolen enn utenfor skolen.

Viktig at de er i skolen

Det siste halve året har Kompetansesenteret for Rus Øst (KoRus Øst) merket en økning i henvendelser fra skoler som vil ha råd om hvordan de kan forebygge bedre mot rus.

Lena Meistad Nysæther i KoRus Øst sier det er viktig å komme i dialog med ungdommene.

KoRus holder kurs i ordningen med «Kjentmann» for ansatte ved skoler. De får oppdatert og ekstra kunnskap om ungdom og rus slik at de kan gjøre noe i en tidlig fase.

– Det å ha en person i nærmiljøet kan være avgjørende for om man tør å komme med en bekymring, sier Lena Meistad Nysæter.

Hun mener det er viktig å sette inn riktige tiltak til rett tid.

– Rusbruk hører også ungdomstida til, derfor er det viktig å skille på de som utvikler en risikobruk, sier hun.