Den rekordstore kvinneandelen er et resultat av en vellykket rekrutteringskampanje. Via blant annet annonser på TV og samlinger i slalombakker nådde budskapet ut.
Forsvaret vil ha kvinner. (Foto: Bjørn Opsahl/NRK)
- Jeg hadde lyst på en annen utfordring, forteller Monika Hansen.
Ikke kvotert inn
Så nå er 17 av de 40 elevene kvinner. Men sjefen for befalsskolen i kampvåpenet avviser at de er kvotert inn.
- De har kjempet på lik linje med mennene. Vi fikk bare mange flere kvinner til opptaksprøver enn vanlig, sier oberstløytnant, Harald Østbye.
Kvinnene på ingeniørlinja kommer til å bli ettertraktet, for ingeniørtjenester fra Norge er svært viktige i internasjonale operasjoner.
Aldri har så mange befalselever vært kvinner på Rena Leir.(Foto: Bjørn Opsahl/NRK)
De skal lede et lag på 8 til 10 soldater. De skal støtte stridsvogner ved å fjerne miner og legge miner, bygge broer og dekningsrom. Det er forventet at de vil gjøre tjeneste i utlandet.
Kvinner tenker annerledes
22 år gamle Lill Støkket fra Elverum kommer rett fra førstegangstjeneste i sjøforsvaret, og har tatt et helt bevisst valg. Om to år håper hun å være i Irak eller Afghanistan, eller et annet sted der hun trengs.
- Jeg ville jobbe i Forsvaret og komme meg til utenlandet. Jeg vil ikke leve et A4-liv og det er spennende i Forsvaret. Jeg vil til utlandet å hjelpe der det trengs, sier Støkket som vil bli minerydder.
Det er flere grunner til at det jobbes med å få flere kvinner inn i Hæren.
- De tenker annerledes og har litt andre vinklinger. De bryter opp det mannsdominerte miljøet. De er også mye flinkere til å få kontakt med lokalbefolkningen i andre land og kulturer, spesielt kvinnene, sier oberstløytnant Østbye.