Norges Lastebileier-Forbund får tilbakemeldinger fra sine medlemmer om at det er lønnsomt med kvinnelige lastebilsjåfører.
Men antallet kvinner som kjører lastebil er lavt.
Ifølge tall fra SSB for i fjor er kun 3 prosent av alle lastebil- og trailersjåfører i landet kvinner.
Guro Bølien (21) fra Ringebu er en av dem.
– De er nok mer harde på gassen enn oss
Bølien kjører lastebil for TINEs meieri på Frya i Gudbrandsdalen.
Hun mener at kvinner generelt kjører forsiktigere enn menn.
– Det er sagt at kvinnfolk som kjører lastebil er mye flinkere til å kjøre økonomisk enn karene er. De skal nok tøffe seg litt mer og er nok litt mer harde på gassen enn oss jenter, sier hun.
Guro Bølien får noen kommentarer når det er hun som hopper ut av lastebilen. Kommentarene er stort sett positive.
Foto: Even Lusæter / NRKFærre skader
Kjell Olafsrud, markedsdirektør i Norges Lastebileier-Forbund, sier at de har undersøkt hva inntrykket er blant store transportbedrifter.
Når de spør medlemmene , så sier de at det er god økonomi i å ansette kvinnelige sjåfører.
– De sier at kvinnelige sjåfører, både lærlinger og yrkessjåfører, har færre skader og at skadene ofte er mindre omfangsrike. Det går generelt på at man er mer hensynsfull i atferden sin, forklarer han.
Kjell Olafsrud, markedsdirektør i Norges Lastebileier-Forbund
Foto: André Kjernsli / NLFKvinnelige sjåfører topper også statistikken for kjøreatferd.
– Alle lastebiler har computere som måler kjøreatferd, gjennom antall harde nedbremsinger, forbruk, tomgangskjøring og andre parametre. Der ligger kvinnelige sjåfører helt i toppen, sier Olafsrud.
I tillegg til den lave ulykkesstatistikken, mener Olafsrud at kvinner har en positiv effekt på arbeidsmiljøet i en ellers mannsdominert bransje.
– Den tilbakemeldingen vi får fra transportbedrifter er at de ønsker seg flere kvinnelige sjåfører. Både fordi de har færre skader, og fordi det er bra for arbeidsmiljøet, sier han.
Godt for arbeidsmiljøet
Hos TINEs meieri på Frya, er kjønnsfordelingen blant sjåførene en litt annen enn hva den nasjonale statistikken tyder på.
Der er hver femte lastebilsjåfør kvinne, og attpåtil er gjennomsnittsalderen 25 år.
Bølien mener det skaper et godt arbeidsmiljø.
– Man kjenner på at det er lettere å snakke med kvinnelige sjåfører om ting man kanskje sliter med selv, enn å gå til karene og spørre om det samme. Det skaper jo et samhold innad i TINE når man har flere kvinnfolk, sier hun.
Guro Bølien mener det skaper et godt samhold og arbeidsmiljø når de er flere kvinnelige sjåfører.
Foto: Even Lusæter / NRKFrode Almås, transportleder i TINEs meieri på Frya, synes også å ha merka at kvinnene har hatt en positiv effekt på arbeidsmiljøet.
– En merker det. Det ble egentlig et bedre miljø, sier han.
- Norges Lastebileier-Forbund frykter at det blir stor mangel på yrkessjåfører innen de ti neste årene:
Eneste kvinne da hun starta
Da Bølien starta i TINE, var bildet litt annerledes. Hun var eneste kvinne.
– Det var ikke mange jenter der da jeg begynte. Det var en til og hun var tilkallingsvikar som jeg nesten aldri så. Så jeg var stort sett alene som jente, sier hun.
Siden da har flere kvinner begynt å kjøre for meieriet, noe Bølien er glad for.
Til tross for det lave antallet kvinnelige lastebilsjåfører på landsbasis, kan Olafsrud i NLF fortelle om en økning i antall kvinner som søker lærlingplass som yrkessjåfør.
Likevel skulle han ønske at flere prøvde seg. Han mener det er viktig å få frem hvor viktig yrket er.
– Vi må slutte å snakke ned yrket. Mange omtaler sjåføryrket som noe negativt. Det vi ser er at det er en veldig morsom og allsidig jobb, og ikke minst en utrolig viktig jobb for at samfunnet skal gå rundt, sier han.
- Blant kvinnene her til lands som har valgt lastebilsjåfør-yrket, er Julianne Brox. Der har hun blitt møtt med en del fordommer:
Oppfordrer kvinner til å prøve seg
Bølien stortrives som lastebilsjåfør, og mener at flere kvinner som vurderer det, bør forsøke seg i yrket.
– Det er absolutt flere som burde velge det yrket her, sier hun.
At det ikke er et like fysisk krevende yrke som det tradisjonelt har vært, mener hun senker terskelen.
– Før i tida var det mannsdominert fordi kvinnfolk kanskje syntes at det var for tungt arbeid, men nå er alt maskineri. Det er ikke lenger mannsarbeid, sier hun.
Guro Bølien, Malin Mugaas, Cecilie Brustuen og Kristina Haugstad er fire av de fem kvinnelige kollegene på meieriet i Gudbrandsdalen.
Foto: Even Lusæter / NRKOgså kollegaen hennes Malin Mugaas (19) mener at flere kvinner bør prøve seg.
– Jeg ser at vi blir flere og flere, det er jo kjempebra. Men jeg vil jo gjerne at det skal bli flere da, sier Mugaas, som satser på å få sertifikatet i boks før jul.
– Man må bare vise at dette er ikke noe skummelt, det er kjempeartig, sier Mugaas.
- Innen ti år forventes stor sjåførmangel i Norge. Dette skyldes delvis på at lastebilsertifikatet har en svært høy pris:
