Nå reagerer Kunnskapsparken i Hedmark på at banken tilsynelatende ikke satser på flere bedrifter.
– Vi hadde jo håpet å få brukt 5 millioner på inkubatorbedrifter i både Hedmark og Oppland i løpet av ett år. I hvert fall hadde jeg håpet på det. Så det går litt for tregt, sier direktør Frank Larsen i Kunnskapsparken i Hedmark.
Han var blant dem som jobbet for at Sparebanken Hedmark skulle opprette et inkubatorfond - et fond som skulle gi lokale bedrifter et lite økonomisk løft i en startfase. Fondet på fem millioner kroner ble en realitet for rundt ett år siden. Så langt har bare én bedrift fått økonomisk støtte gjennom fondet.
Frank Larsen mener en av grunnene kan være at banken tenker for lite på ansvaret de har for å hjelpe nye bedrifter, og for mye på en mulig avkastning.
– Jeg tror det er en god vilje. Og så er det det som er utfordringen med investeringer da, i hvilken grad du er villig til å risikere, sier han.
Risikovillig kapital
Inkubatorfondet skal fungere slik at banken gir bedrifter opp til 500.000 kroner i risikokapital mot at banken går inn på eiersiden, begrenset opp til 30 prosent.
– Tanken er at vi skal være med å stimulere til vekst og skape arbeidsplasser og stille opp med risikovillig kapital i vårt markedsområde, sier Vegard Sæten, direktør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Hedmark.
Sæten er overrasket over kritikken fra Kunnskapsparken, og mener at banken i dette tilfellet ikke tenker særlig mye på avkastning.
– Det er ikke slik vi oppfatter det. Vi er ikke så veldig opptatt av selve avkastningen. Vi skal selvsagt bevare kapitalen, slik at vi får den tilbake når andre er villige til å gå inn på eiersiden og vi kan bruke den på nye selskaper som trenger den kapitalen. Men jeg synes at det å si at vi er for opptatt av avkastning når vi har hatt kun fem søkere, det er litt overraskende, sier Sæten.
Nei til kamerateknologi
Av de fem som har søkt om midler fra det ett år gamle fondet har én bedrift fått ja, to fått nei og to bedrifter er fortsatt til vurdering.
er en av bedriftene som har fått nei. Daglig leder, Are Vindfallet, presiserer at han ikke kritiserer fondet fordi de selv fikk nei på sin søknad. Men i likhet med Kunnskapsparken føler han at Sparebanken Hedmark sier nei hvis de ikke tror de selv kan få avkastning.
– Og det tror jeg ikke var intensjonen. Ikke for å syte for min syke mor her, men for oppstartsbedrifter er det veldig viktig at såkorn og "seedfunding" fungerer. Og jeg mener kanskje at man bør vri litt på intensjonene i en sånn satsing, som isolert sette er veldig bra, men det må fungere, sier Are Vindfallet.
Skuffet over få søknader
Sparebanken selv er skuffet over at bare fem bedrifter har søkt på midler fra fondet.
– Det kan hende det er mange selskaper som er veldig flinke, som er veldig offensive og som ikke vil ha oss inn på eiersiden fordi de klarer seg selv. Den andre vinklingen er at det er for lite selskaper som er i ferd med å utvikle seg inn i en markedsposisjon i en kommersialiseringsfase. Og det er kanskje Hedmark og Oppland sin store utfordring med alt for få innovative selskaper, sier Vegard Sæten i Sparebanken Hedmark.
Direktør Frank Larsen i Kunnskapsparken er enig i at fem søkere er lite, men mener at banken kan ha et ansvar for hvordan de kommuniserer inkubatorfondet.
– Jeg vet at flere bedrifter har vært i kontakt med dem, og da er det jo litt spørsmål hvilke signaler banken har gitt tilbake til bedriftene også, om de ser det formålstjenlig å søke. Men det sitter jeg for langt unna til å kunne si noe om, sier Larsen.
