2016 var et rekordår for Røde Kors. Frivillige fra organisasjonens hjelpekorps rykket ut 1641 ganger i løpet av året, mot 984 utrykninger i 2015. Det er en økning på 60 prosent.
– Vi ser en enorm økning i antall oppdrag. Stadig flere turister vil ut i norsk natur og vi ser samtidig at de er dårlig forberedt, sier generalsekretær i Røde Kors, Bernt Apeland.
Trolltunga i Hordaland har utmerket seg som stedet med flest redningsoppdrag. Også Romsdalseggen og Besseggen opplever økning.
Krever avklaring om ansvarsfordeling
Røde Kors mener det økende antallet turister i den norske fjellheimen bør følges opp av bedre samarbeid. Nå etterlyser organisasjonen en prinsipiell avklaring om ansvarsfordeling.
– Det er i dag ulike oppfatninger om hvem som har hovedansvaret for det forebyggende arbeidet knyttet til turisme og sikkerhet, og vi ber derfor myndighetene om å avklare dette, sier Apeland.
Røde Kors frivillige stiller opp gratis og bruker egen fritid og arbeidstid på å hjelpe andre. Dersom utviklingen i økte redningstall fortsetter, frykter Røde Kors de frivillige ikke lenger orker å stille opp.
– Våre frivillige hjelpemannskaper blir utslitt og vi er nødt til å ha et bedre samarbeid med andre aktører sånn at vi kan opprettholde den gode hjelpeinnsatsen.
Informasjon er avgjørende
Statssekretær Thor Kleppen Sættem fra Justis- og beredskapsdepartementet sier samarbeidet mellom frivillige og offentlige myndigheter i dag er godt.
– Vi vet mange har tunge belastninger. og at det er dyrt for hjelpekorpset å gjøre arbeidet sitt. Myndighetene gir mye til redningsarbeid, men vi vil se på om vi må bidra med mer midler i fremtiden. Det blir viktig når behovet øker, sier Sættem
Ifølge statssekretæren er bedre informasjon avgjørende.
– Det er utrolig viktig for oss at turist- og reisenæringen tar ansvar og sørger for at kunnskap om hva det vil si å ferdes i norsk natur brer seg ut. Det verste ville være om vi opplevde alvorlige ulykker i fjellheimen. Det ville ikke være god reklame for turistene.
Arbeidsgiverne betaler
Røde Kors har ikke tall på hvor mye redningsaksjonene i 2016 har kostet. Hvem som har tatt store deler av regningen er imidlertid klart.
– Næringsliv og turistnæring må stille opp med mye informasjon og så må myndighetene bidra sånn at arbeidsgiverne ikke blir skadelidende når de slipper sine arbeidstakere ut på redningsoppdrag, sier Apeland.
– For i dag er det mange arbeidsgivere som betaler kostnadene for redningsoppdrag. Det å støtte arbeidsgiverne kan være en viktig hjelp i årene fremover.