Kongens flukt på utstilling

Kongefamiliens dramatiske flukt under 2. verdenskrig er tema for en ny vandreutstilling, som skal gå landet rundt. Fredag åpner Kongen utstillingen på Glomdalsmuseet i Elverum.

Utstillingen er en spesiell bursdagsgave kong Harald og dronningen fikk av regjeringen i forbindelse med at de fyller 75 år i år.

Den handler om kongefamiliens dramatiske flukt under okkupasjonen 9. april 1940. Utstillingen har fått navnet «Den lengste reisen».

Gjenstander som ikke er vist før

Nesten ni tonn med over 50 kasser med kongelige hverdagsgjenstander fra krigsårene stilles ut.

Strikkegenseren og passet som prins Harald brukte under flukten i 1940

Strikkegenseren og passet som prins Harald brukte under flukten i 1940.

Foto: Kjartan Hauglid/Det kongelige hoff

– Det er mange personlige gjenstander som ikke har blitt visst før. Som man egentlig ikke har visst om før det siste halvåret, sier Nora Nerdrum ved Nasjonalmuseet som har ansvaret for utstillingen.

Nerdrum håper utstillingen kan gi folk en ny innfallsvinkel til krigen.

– De fleste kjenner krigshistorien, og vet at kongefamilien var i utlandet, men mange vet kanskje ikke opptakten til det. Og mange vet nok ikke om den farefulle flukten Kongen og Kronprinsen gjorde gjennom Norge. De var hele tiden i stor fare, for dette er ikke bare kongefamilien, det er også mennesker, sier Nedrum.

På vandreutstillingen får folk se hverdagsgjenstander som kong Haakons personlige dagbok, klær, fotografier og daværende prins Haralds leketog og sprettert. Også bilen som kong Haakon brukte da han kom tilbake til fedrelandet er på plass.

75 års gaven som kong Harald og dronning Sonja fikk av regjeringen og Stortinget, kan snart sees på Glomdalsmuseet i Elverum. Og bilen som kong haakon brukte da han kom tilbake til fedrelandet er det første som er på plass.

Reporter Vibecke Wold Haagensen/fotograf Bjørn Opsahl

Symbol på motstandskampen

Kunsthistoriker Karoline Serck-Hansen har nylig tatt doktorgrad på hvordan det norske monarkiet er framstilt i offisiell kunst og fotografi. Hun mener at den norske kongefamiliens posisjon ble styrket etter krigen.

– Han var jo ytterst beskjeden i sin visuelle iscenesettelse, men etter krigen ville jo Norge hylle ham for den innsatsen han gjorde som frihetssymbol og samlende motstandssymbol.

Kong Haakon VII og kronprins Olav lytter til radio i 1944.

Kong Haakon VII og kronprins Olav lytter til radio i 1944.

Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv

Ifølge Serck-Hansen ble det derfor reist en rekke kongestatuer av ham over hele Norge.

I Sverige har man jo ikke noe tilsvarende, og det sier noe om posisjonen kongehuset har hatt i det norske folket. Da særlig etter krigen, mener Serck-Hansen.

– Han er ikke en person som iscenesetter seg sjøl med krone og purpur. Han er veldig nøktern, og fremstår som feltherre, som soldat og stiller seg i spissen for motstandskampen. Det er et bilde som blir forsterket gjennom fotografiene og gjentatt i kunsten.

Etter Elverum skal vandrerutstillingen ut på turné rundt i Norge de neste to årene. Stedene som får besøk av utstillingen er Ørlandet, Ålesund, Bodø, Tromsø, Alta, Hammerfest, Harstad, Lista, Stord og Oslo.