Innleid barnevernsleder koster 275.000 i måneden

Den felles barnevernstjenesten i Nordre og Søndre Land er i dyp krise. I en rapport fra Fylkesmannen i Oppland i mars ble det avdekket sjeldent alvorlige forhold i barnevernet.

I 9 av 10 tilfeller sviktet barnevernet, ifølge den kritiske rapporten. Mange stillinger har stått ubesatt over tid.

I et forsøk på å rydde opp har de to kommunene engasjert konsulenter fra private firmaer i stor stil. Halve barnevernsstaben, 10 personer, er nå innleid på engasjement. Blant dem er han som nå er leder for barnevernstjenesten, Espen Lilleberg. Han er fra det private barnevernsselskapet Connexa.

En innleid saksbehandler koster omtrent det dobbelte av hva en ansatt saksbehandler koster. Lilleberg koster kommunene 275.000 kroner i måneden, som tilsvarer over 3 millioner kroner i året.

Det er omtrent fire ganger så mye som ordførerne i Land-kommunene tjener.

• Les også: Bufdir: – Kan være ulovlig av Nordre og Søndre Land

Koster millioner

Med 11 ubesatte stillinger, og få søkere til jobbene som var utlyst, mener tjenesteområdeleder Berit Dokkebakke Navrud at de ikke hadde noe annet valg enn å leie inn hjelp for å behandle barnevernssakene med tanke på de store utfordringene de står overfor.

– Det er veldig mye penger, men vi har hatt utfordringer med å få tak i nok søkere med riktig kompetanse og erfaring til det vi behøver. Derfor må vi kjøpe tjenester, sier Navrud.

Opprydningen i kaoset i barnevernstjenesten blir dyr for de to små kommunene. Så langt i år har innleid hjelp kostet over åtte millioner kroner.

Navrud innrømmer at det er utradisjonelt det de gjør, når de leier inn en leder hos en privat aktør. Så langt har Lilleberg avtale i åtte måneder med barnevernstjenesten.

– Det er ikke mange som har gjort dette før, men det er nødvendig av hensyn til ungene. Vi har mye å rette opp i, og det må veie tyngst akkurat nå.

Barnevernsleder Espen Lilleberg sier de er i gang med opprydningen i barnevernstjenesten i Land, og at de ser resultater: Av 66 saker som var sett på som spesielt alvorlig av Fylkesmannen, er 35 nå avsluttet, hevder han.

Han mener det er verdt pengene å leie inn dyr, ekstern hjelp.

– Barnevernet har hatt utlysninger uten én eneste kvalifisert søker. Alternativet er at man får slike avvik som man har hatt, og at barn ikke får hjelp. Rekruttering er viktig og det er viktig å skape arbeidsvilkår ved barnevernstjenesten som gjør at folk blir lenge i jobben, sier Lilleberg.

Kan ta tid

Målet er å skaffe kvalifiserte, faste ansatte når de snart utlyser saksbehandler- og lederstilling på nytt.

Navrud sier det kan ta tid å fylle stillingene, og at de kan ha behov for innleid hjelp lenge.

– Jeg velger å håpe at vi kan få med oss folk som har lyst på en utfordring, men jeg tror det vil ta lang, lang tid å få dette til å bli en forsvarlig tjeneste, sier kommunelederen.

Fylkeslege i Oppland, Erlend Aasheim, sier de er glade for at Land-kommunene tar tak i de alvorlige avvikene de har påpekt i barnevernstjenesten, og har ingen kommentarer til barnevernstjenestens pengebruk.

– Det er helt uholdbart

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) skjønner at de to kommunene har vært i en krisesituasjon, men at løsningen med innleide private konsulenter bør være kortvarig.

– Det sier seg selv at det er helt uholdbart. Det er jo ikke noe fornuft i å betale både det dobbelte og tredobbelte for folk som skal gjøre samme jobben, men som ikke er ansatte i kommunene, sier hun til NRK

Andersen mener situasjonen viser at det er stort behov for flere stillingen i barnevernet. Hun mener også at man må vurdere å øke lønningene til de fast ansatte, slik at man gjør arbeidet mer attraktivt og bygger opp kompetansen internt i kommunene.

– Dette er jo en kjerneoppgave i kommunene. Dette er kompetanse og ansvar som kommunene må ha selv. Det må bare være en kort kriseløsning at man bruker konsulentfirma, sier hun.

Reagerer

Leder i Fellesorganisajonen, Mimmi Kvisvik, reagerer på bruken av private aktører i barnevernstjenesten i de to Land-kommunene.

– Dette er et eksempel på at kommunene ikke har gjort jobben sin godt nok, derfor blir de nødt til å bruke private aktører som brannslokkere, sier hun.

Hun mener i stedet at kommunene må prioritere barnevernet høyere og at man gjennom en bemanningsnorm og flere ansatte kan sørge for levelige forhold for de barnevernsansatte.

– Hvis kommunene ikke står på barnevernets side og sørger for nok ansatte, blir arbeidspresset utålelig. I tillegg til at de ansatte får for mye å gjøre, blir de ofte utsatt for netthets, vold og trusler. Kommunepolitikere og rådmenn må stille opp for de barnevernsansatte, sier Kvisvik.