Hopp til innhold

Hun fikk sitroner frakta til Gudbrandsdalen for 200 år siden – nå skal oppskriftene hennes på nettet

Prestefruen Christine Storm Munch i Vågå skrev oppskriftsbok med 900 sider. Et unikt prosjekt skal oversette boka ved hjelp av kunstig intelligens.

Gammel kokebok på Maihaugen

TILGJENGELIG FOR ALLE: Snart kan både du og jeg lese på nett om oppskrifter og retter som slo an på 1700-tallet.

Foto: Roar Berntsen / NRK

Der vi tidligere bladde i kokebøker når vi skal lage mat, har mange gått over til nettbaserte løsninger.

Det googles etter alt fra brun saus til hjemmelaget sushi.

Men hva med maten de spiste i gamle dager, for eksempel på 16- 17- og 1800-tallet?

Nå kan snart flere oppskrifter fra denne tidsperioden «googles» og hentes fram.

Ei av bøkene ble skrevet av ei prestefrue i Vågå. Hun hadde så gode kontakter at eksotiske råvarer fra kontinentet fant vegen til nordlige deler av Gudbrandsdalen.

Gammel kokebok på Maihaugen

SMART LESNING: Sirlig håndskrift og gotiske bokstaver skal tolkes av kunstig intelligens.

Foto: Roar Berntsen / NRK

Kulturskatt fram i lyset med kunstig intelligens

Innlandet fylkesarkiv skal bruke 300.000 kr på prosjektet «Revitalisering av den kulinariske kulturarven».

Seks håndskrevne kokebøker fra 17- og 1800-tallet skal digitaliseres. En av dem er den spektakulære 900-siders boka til Christine Storm Munch.

Prosjektet blir et nybrottsarbeid, fordi de skal bruke programvare med kunstig intelligens. Under skanningen skal de teste ut automatisk oversettelse fra den gotiske skriften som ble brukt på 1700-tallet.

Gammel kokebok på Maihaugen

EKSOTISKE OPPSKRIFTER: De 900-sidene har mange ingredienser som ikke var vanlig i Gudbrandsdalen for 200 år siden.

Foto: Roar Berntsen / NRK

Fylkesarkivar Marit Hosar sier at dette - hvis det lykkes - vil spare framtidige tilsvarende prosjekter for svært mye arbeid.

I løpet av høsten er boka trolig ferdig. Den vil da være gratis tilgjengelig for alle på nett.

Ikke all historie blir så godt bevart: 140 år gammelt bygg i flammer: – Helt jævlig

Live Giset foran branntomta i Hamar sentrum.
Live Giset foran branntomta i Hamar sentrum.

Prestefrue med hjerte for urter

Beretningen om Christine Storm Munch handler om en kvinne med pågangsmot og gjennomføringskraft.

Hun ble født i Vågå i 1746, som datter av presten Johan Storm. Hun vokste opp i prestegården Ullinsvin, der hun også senere ble boende med mannen sin, også han prest: Peder Munch.

Christine Storm Munch, maleri av Peder Aadnes fra 1770-tallet.

OVERKLASSE-MOTE PÅ 1770-TALLET: Christine Storm Munch, malt av Peder Aadnes.

Foto: Digitalt Museum

Hun var oldemor av maleren Edvard Munch.

I Ullinsvin skapte Christine en helt spesiell urtehage, som fortsatt er bevart.

Hun samlet oppskrifter, både hennes egne og andres, som var laget i perioden 1703–1806.

900 håndskrevne sider

Fylkesarkivar Marit Hosar sier at dette er en kulturskatt.

Marit Hosar

DRIVER NYBROTTSARBEID: Fylkesarkivar Marit Hosar, Innlandet fylkesarkiv.

Foto: Jørn Hagen / Innlandet fylkesarkiv

– Her er det 900 håndskrevne sider, med register og det hele!

Hun viser fram oppskriften for sitronterte.

– Det er en prestasjon å få bestilt sitroner fra Syden, for å få fraktet det til Vågå på 1700-tallet. Norge var en sjøfartsnasjon. Først kom sitronene med skip til Kristiania, deretter var det hestetransport til Vågå.

Det var stor spennvidde i menyen hennes. Det kunne være fiskepudding, sukkerbrød, lammefrikassé, håndstappa pølser og tranebærsaft.

På den tiden var det heller ikke vanlig med oppskrifter på finere bakst, for eksempel fastelavnsboller.

Baking sprer fortsatt glede: Sjukehusdirektøren bakte julekaker til alle ansatte da de ikke hadde råd til julegaver

Klasseforskjeller

Hun sier at bestillingen av sydfrukter sier noe om klasseforskjeller på den tiden.

– Husmannsfamilier var ikke i nærheten av å kunne gjøre det samme. Hun var en del av en embetsmannsfamilie. Dermed hadde hun kunnskap og penger til å gjøre denne typen bestillinger.

Hosar sier at disse kokebøkene er kulturhistorie. Blant annet forteller de om datidens konservering av matvarer.

– På hennes tid brukte de mye tørkede aprikoser og svisker, og lagde kompotter. I dag bruker vi det nesten bare til fruktkake til jul. Vi trenger å hente fram gammel kunnskap.

Gammel kokebok på Maihaugen

VARSOM HÅNDTERING: For å hente fram gammel kunnskap, kan man ikke være hardhendt med de gamle bøkene.

Foto: Roar Berntsen / NRK

Hosar er svært forsiktig når hun blar i boka, og sier at det er skjøre papirark.

– Jeg kan finne flere oppskrifter når det er ferdig digitalisert, sier hun.

Christine Storm Munch er en favoritt av sambygdingen Arne Brimi: – Hit kommer aldri noen Michelin-kontrollør

Arne Brimi på Vianvang
Arne Brimi på Vianvang

Allsidig kvinne

Christine Storm Munch har satt spor etter seg på flere måter.

Hun var en svært kunnskapsrik kvinne på flere områder. For eksempel sydde hun sine egne klær – store kjoler og prangende hatter. Og urtene ble ikke bare brukt til oppskrifter. Hun brukte det også når syke i bygda kom til henne for å få hjelp, opplyser prestegården Ullinsvin på sine hjemmesider.

Gammel kokebok på Maihaugen

GAMLE OPPSKRIFTER: Det er et møysommelig arbeid å digitalisere gamle bøker.

Foto: Roar Berntsen / NRK

I dag er hagen til Christine bevart og forsøkt gjenskapt i prestegården Ullinsvin i Vågå. Den blir vedlikeholdt av ca. 30 frivillige, og består av fire deler. En av dem er urtehagen, der Christine altså hentet råvarer til sine oppskrifter.

Digitaliseringsprosjektet er et samarbeid mellom Innlandet fylkesarkiv, selskapet Tidvis og muséet Maihaugen i Lillehammer. Den økonomiske støtten kommer fra Arkivverket.