Kjenner på usikkerheten fra 22. juli

Knut Storberget var justisminister etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Han kjenner noe av den samme uvissheten og uroligheten nå.

Knut Storberget styrer Innlandet hjemmefra i Elverum

STYRER HJEMMEFRA: Fylkesmann Knut Storberget styrer beredskapsarbeidet i Innlandet hjemmefra i Elverum nå.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Nå styrer han beredskapsarbeidet i kampen mot viruset fra hjemmekontoret sitt i Elverum som fylkesmann i Innlandet. Han forbereder Innlandet på at sykdomsbildet kan bli mye verre enn det er akkurat nå.

– Føler tillit

Storberget ser flere forskjeller, men også likheter fra 22. juli og dagene etter.

– Jeg føler på en tillit til myndighetene og de som styrer. Jobben regjeringa gjør blir verdsatt, sier Storberget som følte på den samme tilliten i de svært dramatiske dagene som justisminister.

Personlig har han følt på noe av den samme uroligheten og uvissheten nå under koronakrisen som han gjorde da.

– Uroligheten går på det å bidra til at ting blir gjort slik at vi ikke påfører lidelse vi i ettertid ser ikke var nødvendig, sier Storberget.

Da han var justisminister i 2011 avdekket terroranslagene store mangler i beredskapen i Norge. Storberget mener han lærte mye av det. Likevel regner han med korona-krisa vil utløse nye diskusjoner.

– Og det er bra, det er slik vi lærer, sier han.

Storberget mener at vi hele tida nå må ligge i forkant, og heller sette i verk tiltak som en kanskje i ettertid ser ikke var nødvendige.

Det er bedre å gjøre for mye enn å stå i kontrollkomiteen og si at vi gjorde for lite, sier Storberget.

Bør ta i bruk nedlagte militærleirer

Fylkesmann Knut Storberget i videokonferanse

KONTAKT: Knut Storberget bruker videokonferanse for å holde kontakt med Innlandet.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Derfor mener Knut Storberget at nedlagte militærleirer, og andre steder med stor sengekapasitet, nå bør forberedes til å kunne ta imot store mengder med pasienter.

Storberget mener det bør etableres 10-11 slike sentre i Norge.

Han er i dialog med ordførerne i Solør-kommunene om å ta i bruk nedlagte Haslemoen militærleir i Våler.

Det er lettere å be om tilgivelse for å ha gjort for mye enn å ha gjort for lite, sier han.

Målet er å ha nok sengeplasser for pasienter som enten ikke blir tatt inn på sykehus eller som blir skrevet tidlig ut fra sykehuset etter behandling.

Har tatt utfordringen

I Haslemoen Leir har Våler og Åsnes kommune allerede etablert en infeksjonsklinikk der de tar imot folk med luftveisinfeksjoner. Da slipper legekontorene å bli belastet med det, i tillegg til at noen vegrer seg for å oppsøke legekontorene i frykt for å bli smitta av koronaviruset.

Vi ser at det er færre som oppsøker legekontorene nå nettopp fordi de er redde for å bli smitta, sier ordfører i Åsnes Kari Heggelund.

Ordfører i Åsnes Kari Heggelund på Haslemoen i Våler

PLASS TIL 1100: Ordfører i Åsnes Kari Heggelund på Haslemoen Leir som kan ta imot 1100 korona-pasienter.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Haslemoen leir hadde på det meste 2000 soldater, så leiren har stor kapasitet hvis det blir mange som ikke tas inn på sykehus eller blir skrevet ut før de er helt friske. Kari Heggelund sier de bygger opp til å kunne ta imot 1100 pasienter.

– Men jeg håper jo at det ikke blir behov for det, sier hun.

Åsnes og Våler har i likhet med mange andre kommuner skral kommuneøkonomi. Men det tenker de ikke på nå.

– Vi må ikke la økonomi være brems på at vi bygger opp helt nødvendige tiltak som skal kunne bidra til at folk beholder livet og blir friske, mener fylkesmann Knut Storberget.

Han regner med at regjering og storting bevilger penger nok til at kommunene både får kompensert for utgiftene de har nå, men også de tapte skatteinntektene siden mange er permittert fra jobbene sine.

Status Norge

Sist oppdatert: 30.05.2020
8425
Smittet
28
Innlagt
237
Døde