– Det er vondt å vite at når jeg reiser, blir jeg en belastning for de andre på jobben.
Det sier Knut Erland Brandsar. Til daglig er han pedagogisk leder for småbarnsavdelinga på Lundgårdsløkka barnehage i Lillehammer.
Nå er han derimot innkalt til Heimevernet. I tre uker skal han være vakt på grensa. Og han får ikke fritak: Jobben hans i barnehagen er ikke ansett som «viktig nok».
Heimevernet er mer samfunnskritisk
Avslaget fra Heimevernet kom forrige uke. Brandsar må møte på grensejobben, fordi barnehageansatte ikke har en jobb som har status som «samfunnskritisk».
Jørn Hammerbeck er Orlogskaptein i Forsvaret. Han sier man i pandemien trenger Knut Erland Brandsar for å ivareta det samfunnskritiske oppdraget Heimevernet har. Og det er ikke hvem som helst som får gjøre et slikt oppdrag.
– Det er en seleksjon for å komme inn i Heimevernet. De som blir kalt ut til grensevakt er de flinke folka. Så Knut Erland er håndplukka, sier Hammerbeck.
Oppdraget for Heimevernet blir altså sett på som en mer samfunnskritisk enn barnehagejobben.
– Jeg føler meg slitt mellom Heimevernet og barnehagen. Jeg ser jo på jobben min som samfunnskritisk, og særlig nå i denne sårbare perioden, sier Brandsar.
– Uholdbart
Myndighetene sier barnehageansatte er «samfunnsviktige», noe de fikk status som våren 2020. Justisdepartementet sier til NRK at barnehager ikke er en kritisk samfunnsfunksjon.
– Det stemmer at barnehager ikke er en kritisk samfunnsfunksjon. Det er identifisert 14 slike, og disse var identifisert før pandemien. Barnehager og skoler inngår i listen «Viktig samfunnsfunksjon», sier Andreas Bondevik i kommunikasjonsavdelingen.
Men det holder altså ikke til fritak som såkalte samfunnskritiske jobber har.
– Det synes jeg er helt forferdelig og helt uforståelig, sier direktør Anne Lindboe i Private barnehagers landsforbund.
Hun mener en av de viktigste tingene i samfunnet nå er å holde barnehagene åpne og oppfordrer derfor regjeringen til å definere barnehageansatte som samfunnskritisk personell.
– Da sikrer vi bemanning og kan holde barnehagene oppe. Det fortjener og trenger barna, sier Lindboe.
Det har vært et heftig år for barnehagene. Stadige vekslinger mellom rødt, gult og grønt nivå er vanskelig å opprettholde for barna, og det har vært nødvendig med fysiske skiller. Det gjelder både inne og ute.
Tidligere denne uka kom det i tillegg en ny smittevern-veileder som sa at de ansatte må holde en meters avstand til kolleger som ikke er på samme kohort.
Samtidig har det muterte viruset vist seg å smitte lettere blant barn enn blant andre grupper.
Må finne vikar
Det er ikke så lett å skaffe en vikar for Brandsar når han utfører HV-jobben.
Leder i barnehagen, Jenny Furulund, sier dette i verste fall kan få konsekvenser for drifta.
– Dette er kritisk for barnehagen. Det er ikke bare-bare å erstatte en ansatt i en barnehage, særlig ikke en leder som har personalansvar, sier hun.
Hun sier at hun er bekymret for at de må stenge når Brandsar blir borte.
– Tre uker er lenge. Det er ikke sikkert jeg får én vikar i tre uker. Hvis det kommer andre ting i tillegg nå, for eksempel at noen av de andre ansatte kommer i karantene, må vi stenge, sier hun.
Ikke samsvar mellom budskap og virkelighet
Denne uka fikk alle landets barnehager et brev fra helseminister Bent Høie og utdanningsminister Guri Melby.
Der blir de lovpriset for jobben de gjør, men i Furulund sine ører høres hele brevet noe hult ut.
Hun mener det er fint å være ansett som samfunnsviktig, men at det ikke betyr noe som helst når det først er på det kritiske nivået at folk blir behandlet annerledes.
– Det står at det er svært viktig at barnehager holder åpent, fordi det er viktig for helsen til barna. Men hvorfor er vi ikke ansett som samfunnskritiske da? Da hadde jeg ikke mista en viktig ansatt til svenskegrensa, sier hun.