Hopp til innhold

Klatreforbundet: – Jernstier i fjellet bryter med norsk fjelltradisjon

I dag åpner nok en såkalt Via Ferrata i norsk fjellheim, men klatremiljøet er kritisk til inngrepene som gjøres når permanente «jernveger» etableres i naturen.

Synshorn Via Ferrata

LUFTIG: Linn Jenny Grønolen (f.v.), Øystein Grønolen og Tor Erik Grønolen nyter utsikten på vei opp mot toppen av Synshorn.

Foto: Tor Erik Grønolen / Grønolen fjellgard

Den nye Via Ferrataen i Vang i Valdres åpnes offisielt i dag, med både ordfører og turistnæringa på plass. Oppstigninga til fjellet Synshorn ligger ti minutter fra riksvei 51 som går over Valdresflye.

Synshorn er et fint fjell. Det er en flott fjellvegg, den er veldig eksponert og ligger i solen hele dagen. Dessuten er det kort vei fra en stor destinasjon som Beitostølen, så vi håper å få bra trafikk dit, sier Tor Erik Grønolen fra Grønolen fjellgard.

Han er en av initiativtakerne bak etableringa av Synshorn Via Ferrata.

Via Ferrata betyr «jernveg» på italiensk og består av faste installasjoner i fjellsiden. Som oftest brukes permanente stålwire og stigetrinn i fjellveggen for å gjøre det enklere å ferdes der. Slike anlegg hadde sin opprinnelse som militære installasjoner sør i Europa, og har senere blitt brukt mye som turmål også for sivile.

I Valdres skal Grønolen og fire samarbeidsbedrifter guide betalende fjellfolk til topps.

– Vi har tro på dette, og vet at det vil gi flotte opplevelser til gjestene våre, sier Grønolen.

Jernsteg og stålwire brukes i Via Ferrata.

PERMANENT: jernsteg og stålwire brukes i Via Ferrata-ruter.

Foto: Tor Erik Grønolen / Grønolen fjellgard

Ikke like begeistret

Klatremiljøet er derimot ikke like fornøyd med Via Ferrata-rutene som i dag finnes. Det er 7 ruter i Norge i dag og flere planlegges.

– På samme måte som vi er imot asfaltering til Gaustatoppen, så er vi imot å sette stiger i norske fjell. Terskelen til bratte opplevelser er bra nok gjennom kursing, da det finnes mange lett tilgjengelige kursmuligheter. Dessuten er det mulig med guidede klatreturer på steder uten slike inngrep, sier Reidun Bolsø, president i Norges Klatreforbund.

Reidun Bolsø i Norges Klatreforbund

KRITISK: Reidun Bolsø, president i Norges Klatreforbund, ønsker strengere retningslinjer for opprettelsen av Via Ferrata-anlegg.

Foto: Trine Hisdal / Norges Klatreforbund

Bolsø mener at jernstiger i fjellet bryter med den norske tradisjonen for mest mulig sporløs ferdsel, og at stigene kan ødelegge for nåværende eller framtidige klatremuligheter i fjellveggen.

– Det vi frykter er at kravet om brukerbetaling av Via Ferrata-anlegg kan gå på kompromiss med allemannsretten. Vi mener at alle har rett til fri ferdsel i utmark, uavhengig av om det er montert noen Via Ferrata der eller ikke, sier Torbjørn Aas, styreleder i DNT Fjellsport.

Her kan du lese en artikkel magasinet UTE har skrevet om temaet.

– Tatt grundige vurderinger

– Det er klart det blir noen inngrep i naturen, men det er ikke synlig for andre enn dem som går det. Vi har tatt grundige vurderinger på dette, sier Tor Erik Grønolen.

Sammen med Sporten Beitostølen, Bygdinstøga, Beitostølen Camping og Beito Aktiv har Grønolen fjellgard laget den nye vegen opp på toppen av Synshorn. Det har kosta 1,1 millioner kroner å lage ruta, og Innovasjon Norge har dekt 28 prosent av utgiftene til arbeidet.

– Det koster penger å bygge et slik anlegg, så vi må ta betalt av dem som skal bruke det. Dessuten er det sikkerhetsmessige hensyn som gjør at det ikke er lov å bruke veien uten guide, avslutter Tor Erik Grønolen.

Tidligere denne måneden åpnet Nord-Europas lengste «Via Ferrata-løype» i Setesdal.

Flere saker fra Innlandet