– Det som er viktig for bøndene er at vi får betalt for betalt for den maten vi produserer, understreker den gjenvalgte bondelagslederen.
I år er det klart for et nytt jordbruksoppgjør og stortingsvalg, og Myki er klar til å kjempe for at bøndene skal kunne leve av næringa si.
Aksjonerte for bedre lønn
I mai i fjor ble det brudd i forhandlingene om staten og bondeorganisasjonene om jordbruksoppgjøret, allerede før forhandlingene hadde kommet i gang.
Bøndene krevde 2,2 milliarder kroner under fjorårets jordbruksoppgjør, tilsvare en inntektsvekst på drøyt 50.000 kroner per årsverk, hvor bøndene har ei snittlønn på under 300.000 kroner.
Staten la på sin side fram et forslag om en inntektsvekst på 13.000 kroner per årsverk. Spriket mellom statens tilbud og kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag var dermed på om lag 1,6 milliarder kroner, og bøndene aksjonerte i protest mot et forslag de mente ville true norsk matproduksjon.
Om lag 70 bønder viste sin misnøye mot regjeringens forslag til fjoråret landbruksoppgjør ved å kjøre sakte på E6 mellom Ringebu og Fåvang.
Foto: Dag Kessel / NRK– Prisene må økes
Det viktigste for Einar Myki er derfor å kjempe for et godt jordbruksoppgjør i år, for at det skal kunne være mulig å opprettholde produksjonen av mat i Norge.
– Jordbruksoppgjøret er viktigere enn noen gang. Hvis vi skal sikre en rekruttering til yrket vårt må det gis langsiktige signaler på at dette er noe som er liv laga, sier bondelagslederen.
Stadig flere bønder gir opp yrket. I 1949 var det 350 000 gårdsbruk i Norge, men i fjor var det bare rundt 45 000 igjen. Bare siden den rødgrønne regjeringa overtok i 2005, har det blitt 6000 færre bønder.
Samtidig vedtok Stortinget i 2012 at matproduksjonen skal øke med 20 prosent fram til 2030.
Myki sier årets oppgjør derfor blir spesielt viktig for å sørge for at ungdommen vil velge landbruk og matproduksjon som en yrkesvei, slik at matproduksjonen kan sikres.
– For å få til det må økonomien styrkes i form av økt budsjettstøtte og økte priser.
