Kjøpte verdens største elektriske gravemaskin for å nå klimamål

Når Gjøvik kommune nå bygger nytt klimavennlig omsorgssenter på Biri, skjer det med så lite utslipp som mulig – også i byggefasen.

Det er en stolt ordfører som viser fram den første kabeldrevne gravemaskina i verden som faktisk er i drift på en byggeplass.

– Det er faktisk å regne som et nasjonalt fyrtårnsprosjekt, sier Gjøvik-ordfører Bjørn Iddberg.

– Vi har ikke råd til å la være

En ambisiøs kommunal klimaplan legger klare føringer for nye byggeprosjekt i kommunen. Miljøvennlige løsninger skal velges der en kan. Prosjektet på Biri har en kostnadsramme på 280 millioner kroner. En pris kommunen gjerne betaler for en litt mer klimavennlig framtid.

– Vi har ikke råd til å la være. Vi må være med å bidra i den store dugnaden som trengs i hele landet, i kommunene og i verden, sier Iddberg.

Ordføreren innrømmer at det hele tiden er snakk om å prioritere.

– Det koster ikke så mye mer dersom man tenker gjennom planlegginga helt fra starten, sier Iddberg.

Et fyrtårn av et omsorgssenter

Entreprenøren Betonmast er byggherre. De er i gang med en grønn revolusjon, sier daglig leder Nils Raymond Laeskogen.

– Kommunen har kjøpt inn en elektrisk gravemaskin. Vi bruker biodiesel på alle anleggsmaskinene, miljøvennlig lavkarbonbetong i fundamentene, resirkulert stål i armeringene og, ikke minst, massiv tre til bygget.

Han sier de ansatte i Betonmast syns det er moro å tenke miljøvennlig og at de gjerne konkurrerer internt om å finne de mest miljøvennlige løsningene på ting.

NHO-sjefen vil ha klimadugnad

NHO-sjef Ole Erik Almlid har også kikket nærmere på det nye omsorgssenteret som Gjøvik kommune bygger på Biri. Han ønsker å lære mer om hva som foregår på en byggeplass der miljø og klima er i fokus.

– Klimautfordringene krever samarbeid på alle nivåer, sier Almlid. Kommunene og fylkene må gå i bresjen med sin egen virksomhet og legge til rette for sine næringer og bedrifter.

NHO-sjefen vil ha en klimadugnad med kommuner og fylkeskommuner. Han stiller fem krav vil ha flere ladestasjoner og bedre kollektivtransport.

Han har fem krav:

• Still tydelige klimakrav i anskaffelsene.
• Gi tilgang til grønne ressurser, slik at de tas i bruk.
• Planlegg smart og gjør det enkelt å kjøre kollektivt.
• Gjør lading tilgjengelig.
• Vær et forbilde i den sirkulære økonomien (avfallshåndteringen).

– Bedriftene ønsker seg markeder for grønne løsninger, men trenger kommunene og fylkene med på laget for å få gode og riktige rammebetingelser, sier Ole Erik Almlid.

Slutt på rekkeviddeangst

Et av kravene gjelder søppelhåndtering. Bedriftene må bli flinkere til å bruke sitt eget avfall på nye måter, mener NHO.

– Gjenbruk, reparasjon, oppussing og materialgjenvinning i et kretsløp hvor færrest mulig ressurser går tapt er basisen for en såkalt sirkulær økonomi. Avfallet skal bli en verdifull ressurs og ikke et problem.

NHO mener kommunene og fylkene må legge til rette for en infrastruktur med flere ladestasjoner.

– Rekkeviddeangst bør snart være en saga blott.

Og når det gjelder transport krever NHO at fylkene og kommunene skal planlegge smart for å gjøre det enkelt å la bilen stå. Transportløsningene må inn i areal- og planarbeidet.

– Effekten av kollektivsatsingen blir størst dersom den kombineres med en arealpolitikk som fortetter rundt kollektivknutepunkter, mener NHO.

Les alt om de fem miljøkravene her:

Grønne ideer

Kravet fra NHO er altså at kommunene og fylkeskommunene over hele landet tenker miljø i alle ledd og bidrar til å gi bedriftene i sitt område gode rammebetingelser slik at også de kan velge miljøvennlige løsninger.

I Oppland har det aldri før vært brukt så mange fylkeskommunale millioner til næringsutvikling som nå. De siste fire årene har de satt av 50 millioner kroner til et næringsfond for grønne ideer og prosjekter.

– Tilbakemeldingene på Grønn framtid-midlene har vært overveldende. Det bekrefter at opplendingene sitter på mange grønne ideer som bare venter på å bli realisert, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen.