– Helt ferske beregninger viser at vi må bruke 490 milliarder fram til 2030 for å sikre vann- og avløpssektoren. Det er et mye høyere tall enn vi hadde regnet med, sier Einar Melheim.
Han er direktør i Norsk Vann, interesseorganisasjonen for vann og avløp og han er svært bekymra for situasjonen på sikt.
– Vann- og avløpsrørene ligger i bakken så ingen kan se problemene, men dersom vi ikke tar tak i dem nå, blir problemene godt synlige om noen år, sier han.
Klimaendringene truer
Morten Finborud mener vi må investere nå, eller tåle en lavere standard på vannet vårt.
Foto: Halvor Mykleby / NRKVann- og kloakkrør i Norge smuldrer opp og det koster mye å skifte dem ut. I dag er utskiftingstakten på vann- og kloakknettet 200 år – men de gamle røra holder bare i 40-50 år. Samtidig gjør økt nedbør at problemene forsterkes ytterligere.
I fjor behandla forsikringsbransjen over 50.000 tusen vannskader. Klimaprognoser forteller at framtida blir enda våtere.
– Mye av rørsystemet som er i bruk i Norge i dag ble lagt ned på 60- og 70-tallet og var godt dimensjonert for den tida, men kapasiteten er fylt opp, så det trengs mer for å møte klimautfordringene, sier Morten Finborud.
Finborud sitter i samfunnsutviklingskomiteen i Norsk vann og møter vann- og avløpsutfordringene til daglig som administrerende direktør i HIAS (Hedemarken Interkommunale VAR-selskap).
Utregningene viser altså at vann- og avløpssystemet må skiftes ut fra at ikke du og jeg skal bli syke, men den regninga blir tung å ta.
– Nå har det kommet en ny mal for utslippstillatelser og den stiller strengere krav til systemene som bygges. Samtidig sliter vi med å vedlikeholde anleggene etter dagens standard. Da må vi enten akseptere en høyere pris, eller en lavere standard, sier han.
Se tv-innslaget om saken:
Trenger 490 milliarder for å sikre vann- og avløp
Frykter dårlig drikkevann
Lavere standard betyr flere oversvømmelser, flere kjellerproblemer, mer utslipp i naturen og dårligere kvalitet på drikkevannet, som igjen betyr mer koking eller sykdom.
– Kostnadene er så store at man ikke klarer å kjempe mot dette uten et stort spleiselag, sier Einar Melheim.
Einar Melheim er bekymra over situasjonen og mener det må et stort spleiselag på banen for å heve standarden på vann- og avløpssystemet i Norge.
Foto: Halvor Mykleby / NRKHan mener både kommunene, folk flest og staten må på banen.
– I tillegg til kostnadene ved selve utskiftningen, trengs flere personer til å gjøre arbeidet og det må gjøres en innsats rundt forskning og utvikling. Der må aller først staten komme på banen, mener han.
Hvem er det så som sitter med ansvar for at rustne kloakkrør ikke sender avføring inn i drikkevannsrør og gir helsefarlig drikkevann? Finborud har opplevd at det er vanskelig å få staten på banen i denne saken.
– I denne saken er staten et mangehodet troll. Nesten alle departementer har lover og regler som berører vårt område, men ingen har ansvaret, sier han.
Ønsker spleiselaget velkommen
Å bygge nytt vann- og avløpssystem på norsk steingrunn krever mye av eierkommunene. Regninga er det innbyggerne som blir sittende igjen med. Ordfører i Løten kommune, Bente Elin Lilleøkseth ønsker derfor spleiselaget velkommen.
– Dette er en så stor sak at jeg tror det vil være vanskelig for enhver kommune å ta seg av problemet på egen hånd, sier hun.
Hun ser også at vann og avløp kan være en svært vanskelig sak å få politisk engasjement rundt.
– Det er jo ingen som går i fakkeltog for 40 år gamle sementrør, men dette handler jo om at vi skal ha reint vann i røra våre, sier hun.
De nye vannrørene er så store at de takler tredobbelt så mye nedbør som de gamle, men i dag byttes ikke de gamle ut fort nok.
Foto: Halvor Mykleby / NRK
