Her er Karen Marie Ellefsens største sportsøyeblikk

OL på Lillehammer. Et hav av rødt, hvitt og blått.

Karen Marie Ellefsen får tårer i øynene og grøt i stemmen når hun snakker om det.

– Vi visste jo at dette var «once in a lifetime».

Hun har dekket sportsbegivenheter over hele verden. Men OL på hjemmebane har en helt spesiell plass i minneboka hennes.

– Det var et helt fantastisk OL. Med drøssevis med norske gull og medaljer. Og sola som skinte hver dag. Jeg begynner nesten å gråte når jeg snakker om det nå.

«Sportsidiot»

Karen Marie Ellefsen har mange gode minner fra sin karriere i NRK-sporten. Nå har NRK Innlandet laget en radioserie med hennes største øyeblikk.

Men først litt om hvordan hun havnet i en mannsdominert sportsredaksjon.

Jenta fra Begnadalen i Valdres var bare ni år gammel da hun bestemte seg for at idrett skulle være livet hennes. Hun skjønte at hun ikke ville få en idrettskarriere selv, så hun måtte finne en annen veg.

– Min sjanse til å leve i idrettens verden var å bli sportsjournalist.

Hun måtte jobbe hardt og bevise at hun dugde. Det var ikke vanlig at jenter jobbet med sport i NRK. Mange kunne heller ikke skjønne at en jente kunne være så interessert i sport som hun var.

– De var nok litt redd for å slippe meg til, særlig på sportsrevyen. Jeg tror de var litt redde for hvordan publikum ville reagere.

Men da hun først var inne i varmen, gikk det slag i slag.

Iskaldt

Og å «være inne i varmen» innebar å være ute i kulda. Ofte og lenge.

Det var kaldt på Lillehammer under OL. Men den kaldeste opplevelsen hadde Kare Marie Ellefsen under VM på ski i Lahti i 2001.

Det var aldri under 20 kuldegrader og plassen hennes var et sted hvor sola ikke kom til.

– Jeg hadde på meg fem ullgensere, jeg hadde fire bukser, jeg hadde varmepute på ryggen og magen, og jeg hadde minkpels. Men enda så frøs jeg, forteller hun.

Over hekken

En mye varmere opplevelse var Karsten Warholm sitt gull på 400 meter hekk i VM i London i 2017. Da ble Warholm den første norske, mannlige verdensmesteren i en løpsøvelse.

Det er uten tvil en av Karen Marie Ellefsens største opplevelser.

– Det uttrykket til Jann Post; «Ulsteinvik løper fra resten av verden», det var helt fantastisk å høre. Det er en av de replikkene jeg kommer til å huske best og lengst fra min karriere som friidrettskommentator.

Hun sier hun ofte er pessimist på forhånd og ikke turte å tro at det skulle gå veien for de norske utøverne.

– Det var en påkjenning, ja, for meg også.

Friidrett

Å kommentere friidrett er det Karen Marie Ellefsen savner aller mest etter at hun sluttet i NRK og ble pensjonist.

Fra 1985 til 2020 kommenterte Karen Marie Ellefsen alle store friidrettsstevner som ble sendt på NRK.

I VM i Athen i 1997 hadde hun et av sine mest nervepirrende øyeblikk i en kommentatorboks.

– Det var spyd for kvinner. Trine Hattestad.

Hun skulle gjøre comeback, men fikk uventet konkurranse fra en australsk utøver, og spenningen økte voldsomt under de to siste kastene.

– Du kan jo ikke se med det blotte øyet, når du sitter på kommentatorplass, om dette var lenger enn Trine eller ikke. Det var så nervepirrende mens kastet ble målt. Da fikk jeg nesten hjerteattakk, altså.

Det endte med at Trine Hattestad vant med 14 centimeter. Det er veldig, veldig lite i en spydkonkurranse.

Mest rørende

Det samme mesterskapet bød også på det øyeblikket som kanskje har rørt Karen Marie Ellefsen mest.

– Da sto virkelig tårene i øynene mine og rant nedover kinnene.

Det var da Hanne Haugland ble verdensmester i høyde. Hun hadde vært med i toppen lenge, men aldri vært på pallen i et stort, internasjonalt mesterskap utendørs.

– Vi kjente henne jo godt. Vi hadde jo reist mye sammen med henne på stevner. Hanne opplevde vi som en veldig hyggelig og fin jente og vi unnet henne virkelig å lykkes.

Og så var det overraskende. Hør Karen Marie Ellefsen kommentere konkurransen:

Fikk kjeft og mistet hørselen

I sommer-OL i Atlanta i 1996 kom nok et høydepunkt, da Vebjørn Rodal vant på 800 meter. Han er den første norske friidrettsutøveren som har tatt olympisk gull i en løpsøvelse.

– Det er en verdensidrett. Det er noe hele verden driver med. Det OL-gullet er det fortsatt mange som mener at er den største norske idrettsprestasjonen noen gang.

Og Karen Marie Ellefsen så det på nært hold.

– Det var utrolig stort. Jeg ser jo for meg hvordan Rodal stormer over målstreken og strekker armene i været i begeistring.

Men etterpå fikk NRK masse kjeft og en TV-seer mistet hørselen på det ene øret.

Gullspyd

To av tre olympiske gull og VM-gull i spydkast har også Karen Marie Ellefsen fått med seg på nært hold. Det var Trine Hattestad i Athen i 1997 og Andreas Thorkildsen i Beijing i 2008.

Det første var det som kjent Egil Danielsen fra Hamar som tok gull med et kast på 85,71 meter i OL i Melbourne i 1956. Det var også verdensrekord den gangen.

Et følelsesladd intervju

Da Daniel Andre Tande ble verdensmester i skiflyging i Oberstdorf i 2018, var bakteppet ganske spesielt for ham.

– Det er det vanskeligste intervjuet jeg har gjort noen gang. Det var helt tydelig på reaksjonen hans etter gullet at dette handlet ikke bare om å vinne et VM-gull, sier Karen Marie Ellefsen.

Tande hadde nemlig nylig mistet broren sin. Det tror Ellefsen at han tenkte mye på under mesterskapet.

Da klarte ikke den ellers taleføre skihopperen å beskrive hvordan han hadde det etter seieren.

– Det er ikke alle intervjuer som er like lette å ta på sparket.

Flere store øyeblikk

Få et gjenhør med store sportsøyeblikk og hør Karen Marie Ellefsen fortelle her: