Beskylder Stortinget for å gjøre bøndene usikre på framtida

Stortinget spriket i alle retninger, og alle partiene bortsett fra KrF og regjeringspartiene fremmet egne forslag før avtalen fikk et klart flertall. Jordbruksoppgjøret endte med rekordhøye 10,9 milliarder kroner til bøndene etter at staten og bondeorganisasjonene ble enige.

Høyre og Frp ville ikke stemme for avtalen blant annet fordi de mente den ble for dyr for forbrukerne, mens SV mente den ikke vil øke sjølberginga i Norge.

Politisk spill

Leder i Bondelaget Bjørn Gimming reagerer på det han mener er et politisk spill i Stortinget.

– Det virker som at en er mer opptatt av å score poeng på vegne av egne partier enn å sikre norsk matproduksjon i dette svært spesielle året der norsk matproduksjon er truet.

Han reagerer spesielt på at det foreslås å flytte penger i avtalen som er inngått.

– Spillet skaper en usikkerhet vi ikke trenger. Nå trenger vi mer sikkerhet. Dette bringer ikke det norske samfunnet framover, sier Gimming.

Han er ikke skuffet, men betenkt over at han mener jordbruksoppgjøret blir en arena for markeringspolitikk.

Han understreker at han ikke ser noe problem at partiene har ulike retningsvalg for norsk landbruk, men reagerer på at de vil flytte penger innenfor en vedtatt avtale.

Les også: Slik vil Høyre unngå prishopp på mat 1. juli

Rødt, SV, Venstre, MDG, Høyre og Frp fremmet først egne forslag før avtalen ble vedtatt i andre runde.

Ut av spill

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) rettet i Stortinget en advarende pekefinger.

– Å endre noe i en inngått avtale påfører næringa, forbrukerne og samfunnet en usikkerhet og uforutsigbarhet som vi ikke kan stille oss bak.

Hun mener at Stortinget da ville ha tatt over for partene dersom avtalen hadde blitt endret.

– Det frykter jeg vil undergrave et system som har tjent norske bønder, norsk matproduksjon og samfunnet i lang tid.

SV brøt forhandlingene , og Høyre mente at avtalen ga for høye matvarepriser. Totalt ligger det i avtalen at 1,2 milliarder kroner skal kunne tas ut i økte priser. Det vil utgjøre i snitt 1300 kroner i året for en norsk familie.

Arbeiderpartiets Per Vidar Kjølmoen reagerer også på at det ikke var flertall i Stortinget for å vedta avtalen.

Han mener oppgjøret på 10,9 milliarder er historisk.

– Det er uten sidestykke i norsk historie. Vi har gjort mer for norsk jordbruk på et år enn Frp og Høyre gjorde på åtte år.

Han synes det er oppsiktsvekkende at det ikke partiene stilte seg bak oppgjøret.

– Jeg er ikke overrasket over at Høyre og Frp syns bøndene har fått for god uttelling, men det er bekymringsfullt at ikke SV og Rødt stiller seg bak avtalen, sa han.

Han mener forhandlingene undergraves ved at partiene på Stortinget ikke stiller seg bak avtalen.

Avviser politisk spill

SVs Torgeir Knag Fylkesnes avviser kontant kritikken.

– Stortinget har ansvaret for jordbrukspolitikken. Det er klart Stortinget skal kunne ha en mening om det her, spesielt når det er sprik mellom det Stortinget har sagt tidligere og det som ble resultatet av avtalen.

Knag Fylkesnes mener han har rett og plikt til å si ifra da.

Han mener regjeringa har brutt en avtale med SV om å øke sjølforsyninga i Norge.

– Det er Stortinget som vedtar avtalen. Vi har en rett og plikt til å gå inn og endre hvis Stortingets føringer ikke er fulgt.

Det mener han har skjedd.

Han mener avtalen legger opp til mer import og ikke mer sjølberging slik Stortinget har sagt det skal bli.

Han kom med en klar advarsel:

– Det er ikke flertall for å øke inntektsgapet hvis ikke det settes en ny kurs og øker sjølforsyninga i Norge.

Venstres Alfred Jens Bjørlo avviser at de setter forhandlingsinstituttet i spill.

– Vi vil ikke drive et politisk spill om en framforhandlet avtale. Vi vil ikke holde norske bønder våkne om natta i frykt for at en lukket komitebehandling setter forhandlingsinstituttet i fare.

Han sier Venstre kun har gitt beskjed om hvilke kursendringer som må til i framtidige jordbruksoppgjør.

– Jeg er glad for at et flertall i Stortinget ønsker en kursendring, sier Bjørlo som sier at de tyngste motkreftene er regjeringspartiene.

– Vi har kun valgt å foreslå endringer for framtidige oppgjør.

Han sier han er provosert over at det virker som at norsk landbrukspolitikk skal avgjøres i et lukket rom mellom Senterpartiet og Bondelaget.