Hopp til innhold

Ingrid vil endre nordmenns kosthold

Nesten all bygg som dyrkes i Norge går til dyrefôr. Ingrid Falkum Gardseth mener det er å sløse bort en god matressurs. Stjernekokk Arne Brimi er skjønt enig.

Nybyggeren: Ingrid Falkum Gardseth sjekker årets avling av bygg på garden sin på Telneset i Tynset 500 m.o.h.

Nybyggeren: Ingrid Falkum Gardseth håper i høst å få 25 tonn økologisk bygg på garden på Telneset i Tynset 500 m.o.h. Noe av det blir til byggryn og mjøl i egen gardsmølle.

Foto: Stein S Eide / NRK

Grønne strå strekker seg mot himmelen, Ingrid Falkum Gardseth tar opp et av dem. Om to og en halv måneds tid skal det høstes og bli til byggryn og -mjøl.

Ingrid Gardseth med bygg, som hun maler i egen mølle på garden på Telneset i Tynset.

Ingrid Gardseth med 600 kg bygg fra fjorårets avling, som hun maler til mjøl i egen mølle på garden på Telneset i Tynset.

Foto: Stein S Eide / NRK

– Bygg har vært dyrka sia steinalderen og var det vi overlevde på før i tida, sier hun.

Nå vil hun jobbe for å endre innarbeida spisevaner.

Under 1 prosent går til mat.

Det dyrkes mye bygg i Norge, men over 99 prosent av det går til dyrefôr.

– Årsaken er sammensatt. Da vi begynte å kunne importere korn, vart det importert mye hvete fra blant annet USA og rug fra Russland og da tror jeg folk var litt lei av bygg.

For bygg har lite gluten og dermed ikke den samme bakekvaliteten som hvete.

– Så du får ikke de fluffy, luftige bakverkene, sier Ingrid.

Bygg er lett å kjenne på den lange snerpen som stikker ut fra hvert korn.

Bygg er lett å kjenne på den lange snerpen som stikker ut fra hvert korn. Norske bønder dyrker om lag 500 000 tonn bygg årlig. Over 99 % går til dyrefôr. Det meste går til dyrefôr, Mindre enn 1 %, 0,6 kg per nordmann går til mat. 

Foto: Stein S Eide / NRK

– Proppfullt av viktig næring

Hun er klinisk ernæringsfysiolog og mener vi bør bruke bygg mer som mat fordi det er stappfullt av viktig næring for kroppen.

– Bygg er en kornsort med mange fordeler. Det er mye fiber, særlig betaglukan, som er vist å redusere kolesterolet. Også er det den kornsorten med mest jern og antioksidanter.

Kokk og TV-kjendis Arne Brimi ivrer like mye for at folk skal bruke mer bygg i maten.

– Ja, sjølsagt. Bygg har vært greia mi siden først på 80-tallet. Jeg er bare en kokk, men alle kostholdseksperter har lært meg at bygg er suverent, sier Brimi.

Han har blant annet vært pådriver for at Fjordland skulle lage byggrynsgrøt og bygglunsj.

Bytt ut pasta med bygg

De senere åra har Norges Bygdekvinnelag, ernæringsfysiologer og andre fagfolk tatt til orde for at vi bør spise mer bygg igjen.

Det er også et overordnet mål fra myndighetene at vi skal ta i bruk igjen bygg – det glemte kornet.

Byggryn i mat er lite brukt i dag. I stedet importerer Norge store mengder av ris, pasta, couscous, quinoa, og bulgur.

Fagsjef i Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø mener vi bør bytte ut langreist pasta og ris med bygg.

Torunn Nordbø med skolebrød

Torunn Nordbø er fagsjef for Opplysningskontoret for brød og korn.

Foto: Opplysningskontoret for brød og korn

– Bygg er noe som holder deg mett lengre, men også bidrar til å bedre tarmfunksjonen og forebygge visse typer kreft.

I tillegg vil økt bruk av bygg være bra for kloden, sier hun.

– Bygg er blant matvarene som gir lavest karbonavtrykk. Med økt bruk av bygg kan vi senke forbruket av importvarer som påvirker miljøet negativt.

– Noe av det enkleste er å bytte langreist pasta og ris med bygg, sier Nordbø.

– Mer smakfullt, sier stjernekokken

Arne Brimi er helt enig. Han tror litt av problemet kan være at hvit ris ser finere ut enn bygg.

– Men bygg er for meg både mer smakfullt og, jeg er sikker på, mer sunt å spise, sier Brimi.

Han har tilgang til førsteklasses bygg fra Ottadalen og bruker det mye i sin matlaging.

Arne Brimi på Vianvang

Kokk Arne Brimi har ivret for mer bruk av bygg i alle år.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

– Så er det det med bærekraft. Når vi har fått en del møller rundt omkring i Norge som ivaretar det vi produserer lokalt, så er det klart at det må alle følge opp, synes jeg da.

Brimi tror han og andre mateksperter bare må fortsette å fortelle folk at bygg er bra og bør brukes mer.

– Og plutselig en dag så stemmer dette med mange ting i samfunnet, og så blir det sikkert en liten boom, sier han.

Mølle i fjøset

På garden Gardseth på Telneset i Tynset, 500 m.o.h. og på grensa av hva som er mulig, har Ingrid og mannen Aasmund dyrka bygg siden 2007.

Mel av bygg inneholder mye fiber, særlig beta-glukan. Bygg inneholder også mye jern, folat og vitamin E.

Mel av bygg inneholder mye fiber, særlig betaglukan. Bygg inneholder også mye jern, folat og antioksidanten vitamin E.

Foto: Stein S Eide / NRK

I det tidligere fjøset står navnene på kyrne fortsatt på veggen. Ellers er alt nytt.
For to år siden gjorde de om fjøset til gardsmølle.

Der blir en stadig større andel av den sjølhøsta, årlige avlinga på omlag 25 tonn økologisk bygg til byggryn og mjøl

Og etterspørselen etter byggmjøl fra Dyrk mølle er økende, forteller hun.

Hvem er det som vil ha bygg?

– Det er storhusholdninger, dagligvarebutikker og noen restauranter. For eksempel Maaemo i Oslo, som har hatt bygget vårt på menyen.

Nå har Ingrid et prosjekt der hun skal lage en ny matrett med bygg hver dag et helt år.

– Prosjektet mitt er for å vise hva man kan bruke bygg til, sier hun.

Oppskriftene legger hun ut på Facebook under emneknaggen #bygg365.

Ingrid Falkum Gardseth på Telneset i Tynset tar opp et kornstrå med bygg, som skal høstes om en måneds tid.

Ingrid Falkum Gardseth på Telneset i Tynset tar opp et kornstrå med bygg, som skal høstes om en måneds tid.

Ingrid og Aasmund Gardseth bygde om hele kufjøset til Dyrk Mølle som sto ferdig i 2019.

Ingrid og Aasmund Gardseth bygde om det tidligere kufjøset på garden til mølle i 2018. Her lager de byggmjøl og byggryn.

Det tidligere fjøset er nå mølle, der det lages mjøl av bygg

Det tidligere fjøset er nå mølle, der det lages mjøl av bygg.

I nord-østerdal med lange kalde vintre er det på grensa av hva som er mulig å dyrke korn. Frøene bruker 4,5 måneder på å  bli modent.

I Nord-Østerdal med lange kalde vintre er det på grensa av hva som er mulig å dyrke korn. Frøene bruker 4,5 måneder på å bli modent korn.