Hopp til innhold

Har gjenvunnet store mengder miljøfarlig avfall etter brukollaps

473 tonn kreosotholdig treverk, 193 tonn metall og 2 tonn plast er samlet opp etter at Tretten bru kollapset. Nå er prislappen klar.

Tretten bru drone -8

AVFALL: Tretten bru bestod av store mengder kreosotholdig treverk og stål. Det er et strengt regelverk for hvordan slike materialer skal håndteres som avfall.

Foto: Frode Meskau / NRK

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

15. august kollapset den ti år gamle brua på Tretten i Gudbrandsdalen. Store deler av konstruksjonen seilte nedover elva, mens andre deler etter hvert ble forsiktig demontert.

Det ble tidlig klart at dette ville medføre en rekordstor mengde avfall. Mesteparten av dette var farlig kreosotholdig treverk.

AF-gruppen har på oppdrag fra Innlandet fylkeskommune gjort beregninger som viser hvilket avfallsvolum dette har ført til så langt.

193 tonn metall og 2 tonn plast er levert til gjenvinning.

Men den største mengden kommer fra det kreosotholdige treverket som brakk som fyrstikker under brukollapsen.

I alt 437 tonn treverk har gått til gjenvinning ved Solør Bioenergi i Innlandet.

Les også: Reagerte på unormale bevegelser i brua før kollapsen

Anita Bakken foran kollapsede Tretten bru i Øyer
Anita Bakken foran kollapsede Tretten bru i Øyer

– Vår største leveranse

Daglig leder Hans Moss sier at dette er den største enkeltleveransen de noensinne har hatt, hvis man ser bort fra utrangerte jernbanesviller.

Hans Moss

Daglig leder Hans Moss ved Solør Bioenergi.

Foto: Privat

– Brukollapsen er en trist hendelse, men energien herfra tilsvarer ca. 1,6 GWH. Det betyr at vi har gjenvunnet den energimengden som 75 eneboliger bruker pr. år, sier Moss.

Forbrenningen av treverk ved Solør Bioenergi gir både prosessvarme til lokal industri og elektrisitet til strømnettet og eget forbruk.

Giftige gasser

Hvis kreosotholdig tre blir forbrent i friluft, skaper det giftige gasser. Ovnene i Solør filtrerer og renser treverket under prosessen, slik at ingen farlige gasser slipper ut.

Blant annet tilsettes det aktivt kull og kalk for å rense ut giftige gasser.

Vi har en kontinuerlig måling i skorsteinen som viser hvilke komponenter vi slipper ut. Det er veldig strenge krav til maksverdier og det er underlagt en konsesjon med utslippstillatelse fra Miljødirektoratet, sier Moss.

2 prosent blir til aske. Det sendes til et deponi på Langøya ved Holmestrand i Vestfold.

Kverning av treavfall ved Solør bioenergi.

MYE ENERGI: Kverning av treavfall ved Solør Bioenergi.

Foto: Privat

– Behandlingen av dette avfallet har så langt kostet en million kroner for fylkeskommunen, opplyser overingeniør Anders Fosse Skjåk i Innlandet fylkeskommune.

– Fortsatt er det en del avfall som ikke er sortert. Flere sekker med avfall står fortsatt langs elva. Det er også en del på bevislageret som politiet og havarikommisjonen disponerer, sier han.

Tretten bru, ryddearbeid onsdag.

KLART FOR GJENVINNING: Store deler av trekonstruksjonen ble splintret opp under brukollapsen på Tretten.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Vil finne årsaken

Tretten bru var en såkalt fagverksbru i limtre og stål. Den ble bygget av Statens vegvesen i 2012 som en del av prosjektet E6 Øyer–Tretten.

Statens havarikommisjon undersøker nå hva som kan være årsaken til at den bare 10 år gamle brua knakk sammen.

I februar 2016 knakk en annen limtrebru sammen, nemlig Perkolo bru ved Sjoa i Gudbrandsdalen. Den gangen kunne en granskningskomite raskt fastslå at brukskollapsen skyldtes en prosjekteringsfeil.

Les også: Regnefeil førte til brukollapsen

Bru kollapset på Sjoa
Bru kollapset på Sjoa

Flere saker fra Innlandet