Etter konstant savn, mye bekymring og nesten to uker på leting la Njål Arve Bakketun en liten varde på en stein der hunden Gaia (10,5) forsvant.
– Jeg hadde avfunnet meg med at jeg ikke kom til å se henne igjen, og hadde en liten, stille stund for meg selv med mye følelser, forteller han.
Etterpå snudde han ryggen til og peilet ut ruta ned fra høyfjellet.
Plutselig hoppet Gaia inn i ryggen på Njål. Hun stilte seg foran ham og logret med halen.
– Det var en lykke jeg ikke har kjent på siden jeg ble far, sier Bakketun.
Kunne ha falt utfor stup
Den første dagen i påskeferien dro Njål Arve Bakketun sammen med de to breton-hundene, Gaia og Tundra, til hytta på Sletterust, mellom Tyin og Årdal. Kona og de to barna skulle komme senere på kvelden.
Da han hadde måkt frem hytta tok han hundene med på den vanlige lufteturen der han møtte en bekjent som har samme type hund. Det ble krøll på linene og Gaia ble koblet fra.
Hun snuste rundt omtrent 50 meter unna og rundet en topp. Så var hun søkk vekk.
– På de ti årene jeg har hatt henne har hun aldri dratt fra meg på noe vis, sier Bakketun.
Bare et halvminutt senere runda han selv toppen, men hunden var søkk vekk. Og like i nærheten er det et stup, forteller Bakketun.
Fuglehunden Gaia er trent opp til å respondere på fløyte. Men denne gangen kom hun ikke, selv om han ropte og blåste i fløyta.
– Det var mange tanker som for gjennom hodet da.
Utmattende letearbeid
Facebook-gruppen Rømlingen har nesten 52.000 medlemmer og har blitt en av landets største frivillige organisasjon som leter etter hunder på avveie.
I fjor hadde de om lag 1500 til 2000 løste saker, forteller Lucia Uchermann Talseth, som sitter i styret i organisasjonen.
Hun forteller at de gjør det meste av jobben foran skjermen, ved å oppdatere informasjon, holde kontakt med eier og passe på at Facebook gruppa er oversiktlig.
Men de rykker også ut på leting.
– Da har vi med utstyr som kikkert, varmesøkende kamera og pågangsmot. Det er blitt mange dager og timer på enkelte hunder, og noen farlige situasjoner.
Hun påpeker også at det ikke bare er den savnede hunden som sliter seg ut.
– Eieren går ofte i dagevis på leting med få pauser, sier hun.
Måtte dra tomhendt hjem
Njål Arve Bakketun lette timevis etter hunden sin den første kvelden. De neste dagene ble været dårligere og de måtte se etter Gaia gjennom hyttevinduet.
Selv om håpet var der, begynte matfaren å innse at det ikke var sikkert han ville se hunden sin igjen.
– Det var et mareritt. Vi var veldig fortvila over at vi hadde mista et familiemedlem. Jeg gjorde meg mange tanker om hva som kunne ha skjedd, sier han.
Da påsken var over måtte han og familien reise hjem til Nord-Odal. Men han fikk seg noen fridager fra jobben og dro tilbake for å lete mer.
Etter 13 dager alene på fjellet fant endelig Gaia tilbake til eieren sin, og hun var i god behold.
– Hun hadde ingen skader eller såre poter. Men hun har nå fått sommerkroppen, sier Bakketun og ler.
685 savnetmeldinger
Politiet i Innlandet fikk inn 685 meldinger om savnede hunder i fjor. Bare hittil i år er det 188 meldinger.
Politiavdelingsleder Jan Egil Gilberg, har ikke tallene for hvor mange av hundene som kommer til rette igjen og hvor lenge de da har vært borte.
– Men vi opplever at de fleste hunder kommer til rette. Det er nok ikke uvanlig at hunder kan være borte over noen dager, særlig hvis de blir borte i fjellet eller i skogen, men mitt inntrykk er at de fleste hunder kommer til rette i løpet av kort tid, opplyser Gilberg.
Politiet oppfordrer hundeeierne til å ha kontaktinformasjon i halsbåndet og sørge for at hunden er chippet.