Høy risiko for å importere smitte

Den tørre sommeren over hele Europa har gjort det mer aktuelt å importere dyrefôr fra land utenfor EU og EØS-avtalen. Derfor har Mattilsynet bedt Veterinærinstituttet om å gi en tilleggsvurdering av risikoen for uønskede smittestoffer ved import fra Island, USA og Canada.

– Grovfôr er ikke varmebehandlet, så det kan dra med seg smittestoffer både til plantesiden og til dyrehelsesiden, sier fungerende avdelingsdirektør for planter og dyr i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud.

Hun legger til at det kan dra med seg genmodifisert materiale som det ikke er lov å importere til Norge.

– Det har jo ikke vært noe særlig grovfôrimport til Norge før, i alle fall ikke til produksjonsdyr, men på grunn av tørkesituasjonen har dette blitt veldig etterspurt. Norge er jo veldig forskånet for smittsomme plante- og dyresykdommer, og sånn vil vi jo fortsatt ha det, sier hun.

Strenge regler

For å kunne importere dyrefôr til Norge fra land utenfor EU stilles det flere krav til importøren, forteller Knævelsrud.

– De som importerer fôr til Norge må være registrert i Mattilsynet, og de må importere via godkjente grensekontrollstasjoner. De må ha dokumentasjon på hvor fôret kommer fra, og de må ha et helsesertifikat hvor nærmere krav er angitt.

Hun legger til at det legges mye ansvar på importøren.

– Men så er det sånn med fôr at importøren selv må ha gjort risikovurdering på om fôret er trygt.

Les også: Opnar tre krisehamner for å kontrollere fôr til tørkeråka bønder

Følger reglene

Høyprodusent Jørgen Heiersted, har allerede kjøpt flere tusen tonn med fôr fra USA. Han var opptatt av å gjøre ting riktig.

– Jeg tok kontakt med Mattilsynet med en gang, og jeg har fulgt alle myndighetene sine krav, sier han.

– Der jeg har importert fôr fra har det for eksempel ikke vært brukt husdyrgjødsel på minst to år, sier Heiersted.

Vil helst bruke norsk fôr

Leder i Oppland Bondelag, Kristina Hegge, sier det er veldig viktig at de følger reglene som er satt av mattilsynet.

– Jeg har forståelse for at vi trenger fôr, men jeg er urolig for at importert fôr kan inneholde smitte som vi kan slite med i mange år.

Hegge poengterer at det er mye tryggere med kraftfôr av råvarer enn grovfôr.

– Det er viktig at vi kan berge så mye norsk halm som mulig. Kraftfôr er varmebehandlet, og da får vi ikke den smitta.

Hun oppfordrer de som skal importere å være ekstra varsomme.

– Følg mattilsynet sine sjekklister, og vær veldig nøye på det. La fôret ligge litt før du bruker det, spesielt rundballer. Mattilsynet har mange gode råd for hvordan dette skal behandles, forteller hun.

Smitte som kan komme fra importert grovfôr

Genmodifiserte organismer (GMO): Organismer der man har endret den genetiske sammensetningen. GMO-planter kan befrukte beslektede arter i naturen, slik at de får nye egenskaper. Mange frykter derfor at det skal skapes en art som konkurrerer ut andre nyttige arter og ødelegger balansen i økosystemene.
Antibiotika resistente bakterier: Bakterier som utvikler resistens mot antibiotika er et økende problem både i Norge og internasjonalt.
MRSA: Stafylokokker kan gi infeksjoner hos dyr, blant annet i hud, ører og ledd. Hos mennesker med svekket helse kan MRSA forårsake alvorlige infeksjoner.
Skrantesyke (CWD): Sykdommen er til nå funnet i over 23 stater i USA og i to provinser i Canada. I 2016 ble sykdommen også påvist hos norsk villrein og elg. Sykdommen overlever lenge i miljøet og dette gjør det vanskelig å utrydde sjukdommen.
Klassisk skrapesjuke: Forekommer hos småfe, vanligvis på sau. Smittestoffet er svært motstandsdyktig for fysisk og kjemisk påvirkning.
Q-feber: Rammer drøvtyggere, men også mennesker og kjæledyr. Symptomer på Q-feber hos dyr kan være svake avkom, aborter, livmorbetennelse og sviktende fruktbarhet. Lunge-, øye- og leverbetennelse er også beskrevet.
Salmonella: Noen dyr blir syke, mens andre dyr, svin og storfe, i hovedsak forblir friske. Hos mennesker er symptomer diaré, hodepine, magesmerter, kvalme og feber, men diaréen kan også i sjeldne tilfeller være langvarig og alvorlig.
Paratuberkulose: Smitte skjer ved inntak av fôr og vann forurenset med avføring som inneholder bakteriene. Første tegn til sykdom er nedgang i melkeproduksjonen, etter hvert utvikler dyret diaré som ikke lar seg behandle. Etter hvert blir nedgangen i melkeproduksjonen dramatisk, dyret magrer kraftig av og dør.
Storfetuberkulose (M. Bovis): Storfetuberkulose er vanligst hos storfe, men rammer også geit, sau, hest, gris, hund og katt. Mennesker kan smittes via dråpesmitte. Symptomene avhenger av hvilke organer som er involvert og infeksjonens alvorlighetsgrad.