Hver åttende Birkebeiner rammet av hjerteflimmer

Skiløpere i Birkebeinerennet har betydelig økt risiko for hjerteflimmer sammenlignet med resten av befolkningen. Det viser en helt ny norsk studie som har fulgt skiløpere i 30 år.

Mange birkebeinere
Foto: Simen Sveen / NRK

I 1976 inviterte den norske legen Håkon Lie de 122 raskeste birkebeinerne med på en hjertestudie. Formålet med studien var å avdekke risiko for hjertesykdom blant aktive skiløpere. Nå er resultatet klart.

12,8 prosent rammet

I Birkebeinerstudien utviklet i gjennomsnitt 18,2 prosent av deltakerne hjerteflimmer ved 58 års alder. Disse var yngst da studien startet. For alle deltakere var forekomsten 12,8 prosent. Deltakerne hadde i gjennomsnitt trent jevnt og hardt i 40 år. I en normalbefolkning rammes under én prosent av hjerteflimmer.

Overraskende resultat

Prosjektleder for studien, avdelingsoverlege og doktorgradsstudent, Jostein Grimsmo ved Avdeling for hjerterehabilitering ved Feiringklinikken, er overrasket over funnene.

- Vi var nok litt overrasket over at såpass mange hadde hjerteflimmer uten kjent årsak. Dette er den høyeste forekomsten som er beskrevet i en langtidsstudie blant utøvere som bedriver utholdenhetsidrett, sier han.

Det er tidligere publisert tre tilsvarende studier fra andre land. Disse fant også overhyppighet av hjerteflimmer hos blant andre elitesyklister og maratonløpere, med en forekomst på cirka fem–ti prosent.

– Våre deltakere var noe eldre enn i tidligere studier, og dette kan bidra til å forklare at vår prosentandel var høyere, sier Grimsmo.

Bedre beskyttet

Ole Jonas Rolstad, hjertespesialist ved Lillehammer sykehus, sier at det registreres en økning av hjerteflimmer hos de som trener mye.

- Denne studien viser jo at det er en økning av dette problemet. Men man kan jo tenke seg hva alternativet er. De som er godt trent er bedre beskyttet mot mye, i forhold til de som liker seg på sofaen.

Trangt om plassen
Foto: Simen Sveen / NRK

Idrettshjerte

Studien avdekket også to karakteristiske funn som kan indikere økt risiko for hjerteflimmer. Den ene var at birkebeinerne med hjerteflimmer hadde særlig lav hvilepuls, den andre at de hadde et forstørret venstre forkammer av hjertet. Begge disse funnene har i andre studier også vært antatt som relativt vanlig blant utøvere som bedriver utholdenhetsidrett, ofte kalt idrettshjerte.

Vil ikke advare mot hard trening

Selv om hjerteflimmer er en alvorlig hjertelidelse, understreker Grimsmo at man ikke har grunnlag for å anbefale at man i en viss alder begynner å trene mindre eller mindre intensivt. Men han anbefaler at etter hjerteflimmer bør treningen stoppes eller trappes ned til man har funnet ut om det er noen årsak til hjerteflimmeren og gjenvunnet kontrollen over hjerterytmen.

- Det er heller ikke nok grunnlag så langt for direkte å advare mot hard trening og konkurranse i høyere alder, men det er ikke sikkert at det er direkte helsefremmende når vi ser på den høye forekomsten som er funnet av hjerteflimmer, sier Grimsmo.

Toppidrett - det sunneste en kan drive med

- At toppidrett skal være usunt, er bare en myte. Toppidrett er innmari sunt, uttalte professor Roald Bahr ved Norges idrettshøgskole nylig til Dagsavisen.

Bakgrunnen for uttalelsen var en serie finske studier der forskerne har fulgt 2400 mannlige toppidrettsutøvere etter at de har lagt opp. Undersøkelsen konkluderte med at toppidrett er det sunneste et menneske kan drive med. De som drev utholdenhetsidrett levde aller lengst, skriver treningsmagasinet Kondis.

Store kontraster

Roald Bahr offentliggjorde den finske undersøkelsen i nr. 24 - 2004 av Tidsskrift for Den norske lægeforening, og selv om forsøkspersonene drev toppidrett i perioden 1920-1960, så mener Bahr at forskjellen mellom topputøvere og normalbefolkningen vil bli enda større når dagens utøvere blir gamle:

-”Det er verdt å merke seg at kontrasten mellom toppidrettsutøverne og en stadig mer stillesittende befolkning øker både når det gjelder aktivitetsnivå og fysisk form. Man kan derfor forvente en relativt sett enda større positiv effekt på forventet levealder og risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft blant toppidrettsutøvere i framtida,” skriver Bahr i artikkelen.


Høyere levealder

I undersøkelsen ble de finske toppidrettsutøverne sammenlignet med jevnaldrende finner som ved sesjonen var friske og sunne, men som ikke drev idrett på høyt nivå. Toppidrettsutøverne ble sortert i tre kategorier – utholdenhet (f.eks. langrenn og løping), lagidretter (f.eks. fotball og ishockey) og kraftidretter (f.eks. vektløfting, bryting og kast).

Hovedkonklusjonen var at de tidligere landslagsutøverne lever lenger og har mindre behov for helsetjenester senere i livet enn kontrollgruppen, men at de har mer muskel- og skjelettplager.

Forventet levealder var betydelig høyere hos gruppen med idrettsutøvere. Utholdenhetsutøverne hadde en forventa levealder på 75,6 år, lagidrettsutøverne 73,9 år, kraftidrettsutøverne 71,5 år og kontrollgruppen 69,9 år. Den økte levealderen skyldtes i hovedsak redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer hos idrettsutøverne.

Sammenliknet med kontrollgruppen var den totale risikoen for sykehusinnleggelse signifikant lavere for alle gruppene av toppidrettsutøvere. Særlig kom utholdenhetsutøverne gunstig ut, og det skyldtes først og fremst færre innleggelser for hjerte- og karsykdom, lungesykdom og kreftsykdom.

Les også: Hjertelegen ikke redd for Birken og Det er langt farligere å la være å delta, kondis.no

Flere saker fra Innlandet