Hopp til innhold

Hit går pengene i Oppland:

Mer penger til høgskolene, satsing på veg og jernbane og fredssenter på Lillehammer.

Kristin Halvorsen med budsjettet
Foto: Heiko Junge / Scanpix

Si din mening nederst i artikkelen.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 264 millioner kroner til Høgskolen i Lillehammer, av dette knyttes om lag 4,4 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 195,8 millioner kroner til Høgskolen i Gjøvik, av dette knyttes om lag 6 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.

• Norsk Fredssenter og Nansen Dialog vil slå seg sammen for å etablere et felles senter for dialogarbeid og fredsundervisning på Lillehammer fra 2010. For å bidra til finansieringen av driften av det nye senteret, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 3,7 millioner kroner i forhold til 2009. Dette innebærer en bevilgning på 5 millioner kroner til det nye senteret i 2010.

• Tilskuddet til Lillehammer Kunstmuseum foreslås økt med 0,5 millioner kroner slik at tilskuddet i 2010 vil bli 7,3 millioner kroner. Det er satt av 1 million kroner til forventet museumskonsolidering i 2010. Tilskuddet til oppfølging av utredning om tradisjonelt håndverk er i 2010 lagt inn i tilskuddet til Maihaugen.

• Regjeringen foreslår at tilskuddet til Skibladner økes med 0,2 millioner kroner slik at tilskuddet i 2010 blir 0,8 millioner kroner.

• Regjeringen foreslår et investeringstilskudd på 9,5 millioner kroner til Aulestad, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, i 2010.

Vei: Til prosjektet E6 Øyer – Tretten er det foreslått 270 millioner kroner. Av dette beløpet forutsettes 220 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av ny E6 på en 13,5 kilometer lang strekning i Øyer kommune. I prosjektet inngår bygging av en om lag 4 kilometer lang tunnel ved Skarsmoen. Ved at E6 legges i tunnel blir det en innkorting på vel 2 kilometer i forhold til dagens veg. Ny bru for riksveg 254 over Lågen ved Tretten inngår fra 2010 i fylkesvegnettet. Brua bygges som en del av prosjektet med midler fra Oppland fylkeskommune. Samferdselsdepartementet slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om at dagstrekningene på E6 bygges som tofeltsvei med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger og at tunnelen bygges med ett løp og midtfelt. Departementet har bedt Statens vegvesen sørge for at mulighetene for bygging av forbikjøringsfelt utnyttes best mulig innen de økonomiske og planmessige rammene for prosjektet. Anleggsarbeidene skal etter planen ta til i november i år, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2013, mot tidligere forutsatt høsten 2012.

Vei: Innenfor samlet investeringsramme for ”E6 Oslo – Trondheim med tilknytninger” er det satt av midler til å dekke merkostnader ved omlegging av riksveg 4 ved Raufoss som ble åpnet for trafikk i 2006. Disse merkostnadene er i all hovedsak knyttet forlik med entreprenør.

Vei: 132 millioner kroner er for 2010 foreslått til ”E16 over Filefjell”, over en egen budsjettpost for dette prosjektet. Innenfor denne rammen skal arbeidene fullføres på delstrekningen Eidsbru – Varpe bru i Oppland. Prosjektet fikk tidligere i år en startbevilgning som en del av tiltakspakken Regjeringen la fram for Stortinget i januar i år. I tillegg er det lagt opp til å begynne arbeidet på delstrekningen Smedalsosen – Maristova – Borlaug i Sogn og Fjordane. Det er også satt av midler til planlegging av den videre utbyggingen av E16 over Filefjell.

Jernbane: Arbeidet med nytt Vålåsjø kryssingsspor, i Dovre kommune, på Dovrebanen vil starte ved årsskiftet 2009/2010. Sammen med andre kryssingsspor på Dovrebanen vil prosjektet øke kapasiteten for godstransport med jernbane mellom Oslo og Trondheim. Framdriften vil være avhengig av når nødvendig signal- og sikringsanlegg kan være på plass.

Jernbane: Innenfor Jernbaneverkets vedlikeholdsbudsjett til ekstraordinær fornyelse på Dovrebanen er det avsatt 174 millioner kroner for å få redusert saktekjøringen på banestrekningen.

Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer samt Forsvarets arkivadministrasjon videreføres ved Jørstadmoen. På Jørstadmoen er det i perioden 2010–13 planlagt å starte opp prosjekter med en samlet størrelse på i overkant av 100 millioner kroner. De nye prosjektene omfatter både rehabilitering og bygging av befalsforlegninger, lager og kontorer.

HVs skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås med kursproduksjon tilpasset endringene i HVs struktur.

Hjerkinn skytefelt er bestemt lagt ned, og skal tilbakeføres til sivile formål. Arbeidet med tilbakeføring ble startet opp i 2006, og fase èn vil pågå frem til 2012. Hele prosjektet skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2020. Tiltakene for tilbakeføring av anlegg og Forsvarets rydding av eksplosivrester i terrenget videreføres i 2010. For 2010 foreslås det avsatt 40 millioner kroner til formålet.

• I 2009 ble det startet et større forsknings- og utredningsprosjekt knyttet til villrein, ferdsel og inngrep i Snøhetta/Dovre området. Prosjektet fortsetter i 2010 og blir gjennomført med stor brukermedvirkning.

• Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.

• Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokal verdi og hvor engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 3 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Mo kirkeruin, Vestre Slidre.

Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det er i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til verdiskapingsprogrammet på samme nivå som i 2009, i alt 28,4 millioner kroner. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekter, hvorav ett er i Oppland; Valdres og Nord-Gudbrandsdalen. Pilotprosjektet Pilegrimsleden berører også Oppland fylke.

• Videreføring av stavkirkeprogrammet: Restaureringsarbeid pågår i Lom, og Ringebu.

• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie for strøm i 2010. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Oppland vil bli omfattet av ordningen.

• Det foreslås en bevilgning på om lag 75,6 millioner kroner (65,1 millioner kroner over kap. 551, post 64 i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (5 millioner kroner).

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Oppland
Vekst i frie inntekter fra 2009-2010
Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,8 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,2 prosent.

I Oppland har 17 av 26 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Lunner kommune med 6,9 prosent, mens Dovre kommune har lavest vekst med 3,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Oppland i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 94 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Oppland hadde 5 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Oppland hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -1,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent.
Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 29 968 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

Oppland fylkeskommune
Vekst i frie inntekter fra 2009-2010
Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,6 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,0 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

Finansielle indikatorer
Oppland fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på 3,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var
2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 2 027 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

Flere saker fra Innlandet