Stort behov for helsesøstre, men nyutdannede sliter med å få jobb

– Jeg vil gjerne jobbe forebyggende og bidra til at de unge får en fin start på ungdomstida si, sier Silje Huse fra Elverum.

Hun er en av 22 sjukepleiere fra Hedmark og Oppland i det første kullet i helsesøsterutdanninga ved Høgskolen i Hedmark. Hun vet det er behov for dem, og at sentrale myndigheter har bevilga ekstra penger for at de skal få jobb. Men halvparten av kommunene har brukt pengene på andre ting.

Stort behov for helsesøstre

Den nye Helse og omsorgstjenesteloven, Folkehelseloven, Folkehelsemeldingen og meldingen Utdanning for velferd, peker alle på behovet for forebyggende helsetjenester i skoler og helsestasjoner. Helsedirektoratet regner med at det mangler minst 1000 helsesøsterårsverk fram mot 2025.

En av grunnene er at skolehelsetjenesten kan forebygge mot drop out i videregående skoler.

Helsedirektoratets anbefaling er at en helsesøster i 100 prosent stilling maks bør følge opp 300 barneskoleelever. På ungdomsskolen er minstenormen 550 elever for en helsesøster mens det i den videregående skolen er beregnet maksimalt 800 elever per helsesøster.

Målet er at ungdommene skal lære å mestre livet, siden mange av de sliter psykisk.

– Helsesøstre er veldig viktig fordi de kan jobbe forebyggende. Ungdom er av de viktigste målgruppene fordi vi ser en økning i psykiske lidelser blant unge, sier kommuneoverlege i Elverum, Knut Skulberg.

En ungdomsundersøkelse i Elverum i vår viste en høy forekomst av angst, depresjon og negativt selvbilde hos unge jenter.

– Det er et viktig område hvor helsesøstre kan gjøre en vesentlig innsats, sier Skulberg.

Kan dempe utviklinga

Høgskolen i Hedmark har i høst oppretta helsesøsterutdanning fordi det har vært stort behov for studieplasser. I 2011 var det 2500 søkere til de 330 studieplassene som var i Norge.

– Det er stort behov for flere helsesøstre. De kan komme inn på et tidlig tidspunkt og dempe utviklinga, sier Anne Kjersti Myhrene Steffenak, lektor ved Høgskolen i Hedmark.

Hun har gjort doktorgradsavhandling på unges medisinbruk. Der fant hun ut at blant 12 000 ungdommer i utvalget (15 og 16-åringer) hadde 15.5 prosent psykiske lidelser. En fjerdedel av ungdommene med en psykisk lidelse får enten sovemedisin, antidepressiva eller angstdempende medikamenter. Mange helsesøstre føler de ikke har nok kompetanse på psykisk helse.

– I helsesøsterutdanninga som vi har starta opp nå har vi mulighet til å vektlegge psykisk helse, sier Steffenak.

Utfordringen er å overbevise kommuner med trang økonomi til å se verdien i det forebyggende arbeidet helsesøstre kan gjøre.

Ansatte ikke flere helsesøstre

Stortinget bevilget i fjor 180 millioner kroner til styrking av helsesøstertjenesten i kommunene. Men bare halvparten av kommunene brukte pengene til å ansette flere helsesøstre, siden pengene ikke var øremerka. Det viste en undersøkelse tidsskriftet Sykepleien gjorde.

I høst har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lovet at det kommer enda mer penger til helsesøsterstillinger i forbindelse med forslag til statsbudsjettet.

– Den økonomiske situasjonen til kommunene fører ofte til at det ikke blir prioritert. Helsesøstre skal jobbe forebyggende. Det kan være vanskelig å prioritere det når det er behov for akutt hjelp i pleie og omsorg for der ser man resultatet mye før, sier kommuneoverlege i Elverum Knut Skulberg.

For de 22 helsesøsterstudentene ved Høgskolen i Hedmark er det dermed usikkert om de får jobb når de er ferdig utdanna om to år. Sjøl om de vet at det er behov for dem.

– Det blir jo en utfordring siden ekstrabevilgningene fra staten ikke er øremerka. Vi vet jo ikke om det blir oppretta nok stillinger til vi er ferdig med studiene, sier Silje Huse.