Forsker: Gym er som på 60-tallet

– De som driver med idrett på fritida favoriseres. Vi er nødt til å tenke nytt for å treffe alle elevene, sier forsker Lars Bjørke.

Skilek i gymtimen til 8. klasse på Hanstad barne- og ungdomsskole i Elverum.

SKILEK: 8. trinn på Hanstad barne- og ungdomsskole har skilek i gymmen denne uka.

Foto: Stein S Eide / Stein S Eide

– Jeg tror det er flere og flere som hater gym. Men de som faktisk elsker gym elsker det mer. Det spørs på hva slags lærer du har og da. Det sier elev på Hanstad i Elverum, Marie Bryhn.

Marie Bryhn.

ELSK/HAT: Marie Bryhn sier gymtimene er både elsket og hatet. Selv liker hun skilek, men ikke fotball.

Foto: Stein S Eide

– På høy tid å endre

Lars Bjørke ved seksjon for idrett og kroppsøving ved Høgskolen i Innlandet mener det er mye å hente innen gymfaget for å få med flere.

Han har tatt doktorgrad på læringsmetodene i kroppsøvingsfaget.

De har ikke endret seg mye siden 60-tallet. Nå er det på høy tid. Elevene må lære mer og ikke bare spille og leke, mener han.

– Det er ingen motsetning mellom lek og moro og læring sier han.

Noen får skinne – andre faller utenfor

Det har alltid vært et mål at gymtimene skal gjøre elevene glade i å bevege seg. Men ikke alle treffer mål.

– Vi vet at kroppsøving er et fag som de aller fleste liker. Men samtidig er det noen som ikke finner seg til rette. Når det å drive med en rekke idretter står veldig sterkt, er det noen som får muligheten til å skinne, mens andre opplever at de ikke har ferdighetene som trengs.

Elever i 8. trinn på Ajer ungdomsskole går på skøyter i gymtimen.

SKØYTER: Elevene på 8. trinn på Ajer ungdomsskole i Hamar går på skøyter i gymtimen.

Foto: Knut Røsrud

Sistnevnte gruppe kan i stedet få negative opplevelser av å være i fysisk aktivitet sammen med andre. Og det kan sitte i lenge.

– Vi er nødt for å tenke nytt for å klare å treffe alle elevene og ikke bare de som er veldig glade i idrett på fritida, sier Lars Bjørke.

Dribler vekk læringen

Han vil at kroppsøving skal ses på som et fag på linje med andre skolefag, der det er noe som skal læres.

Bjørke har jobbet sammen med tre gymlærere i arbeidet med doktorgraden og prøvd ut nye læringsmetoder. Og dette samspillet mellom teori og praksis tror han bør brukes mer.

Lars Bjørke, gymlærer i gymsal.

FORSKER: Lars Bjørke ved Høgskolen i Innlandet har tatt doktorgrad på kroppsøvingsfaget og forsket på undervisningsmetodene.

Foto: Knut Røsrud

I forsøket ble elevene satt sammen i mindre grupper for å lære av og med hverandre.

– Samarbeid er kanskje noe man tar for gitt at elevene lærer gjennom for eksempel ballspill. Men hvis ikke læreren planlegger for hvordan elevene faktisk skal lære om samarbeid, så er det ikke sikkert at det skjer.

– Det kan til og med hende de lærer det motsatte; at samarbeid handler om at en på laget skal ta ballen og drible hele motstanderlaget, sier Bjørke.

Ikke skrivebordsgym

Det er ikke snakk om at gym skal bli et teorifag, men Lars Bjørke mener læreren må definere mål, gi tilbakemeldinger og invitere elevene til å reflektere og diskutere målene.

– Det må være en tydelig plan på hvordan læringen skal skje.

For eksempel bør ikke elevene bare lære ferdigheter og teknikker i idretter, men også om samarbeid og respekt for andre. De bør ikke bare lære å bevege seg, men lære om bevegelse. Bjørke understreker at mange skoler og gymlærere gjør mye av dette allerede.

Nye impulser

Elever i 8. trinn på Ajer ungdomsskole går på skøyter i gymtimen.

SKØYTER: Elevene på 8. trinn på Ajer ungdomsskole i Hamar går på skøyter i gymtimen.

Foto: Knut Røsrud

På Greveløkka i Hamar går 8. trinn på Ajer ungdomsskole på skøyter i gymtimen. Lærer Kai Ingvar Strand roper ut sine instrukser og fyker rundt på isen selv.

– Jeg tror fortsatt det drives litt gammeldags testregime, litt tradisjonelle gymtimer. Man må prøve å komme inn med litt nye impulser i faget. Det er veldig viktig, sier Kai Ingvar Strand.

På Hanstad barne- og ungdomsskole i Elverum driver ungene med skilek denne uka. Lærer Linda Sellæg Loeng sier de er opptatt av å få med alle.

Gymlærer Linda Sellæg Loeng ved Hanstad barne- og ungdomsskole i Elverum.

KJEMPEVIKTIG: Lærer Linda Sellæg Loeng mener gymtimene er kjempeviktige både fysisk og psykisk.

Foto: Stein S Eide

– Vi prøver å legge opp til veldig varierte aktiviteter. På den måten favner vi et større spenn. Så vi føler at de fleste er med på et eller annet på sitt nivå i løpet av en økt, sier Loeng.

Hun mener gymtimene er kjempeviktige.

– Denne uka har vi lagt opp til to dobbeltøkter ute, med tanke på den psykiske helsen. Fysisk og psykisk helse henger sammen. Og her møter vi elevene på en helt annen måte enn vi gjør ved pulten inne i klasserommet, sier Linda Sellæg Loeng.

Lars Bjørke på Høgskolen i Innlandet håper forskningen hans kan bidra til debatt om gymfaget både ved middagsbord og på lærerværelser.

Han håper også at metodene deres kan brukes som eksempel på hva som kan skje når lærere og forskere jobber sammen.

– Det er ikke bare relevant for kroppsøvingsfaget, men andre fag også, sier Bjørke.

Frihet

Kunnskapsminister Guri Melby sier målet med faget er å lære seg å være glad i å være i fysisk aktivitet.

– Dette er et folkehelsefag som skal legge til rette for fysisk aktivitet gjennom hele livet, sier Melby.

Hun mener at de nye læreplanene gir rom for påvirkning fra enkeltlærere, men at man kanskje ikke har vært like god på det alle steder. Hun mener det er viktig at alle lærere følger de nye planene.

Melby mener kroppsøvingsfaget har en viktig plass i skolen, og at det har en sterk posisjon.

– Der jeg tenker at vi har en jobb å gjøre, er på kompetansehevingsbiten, sier Melby.