33 år etter Tsjernobyl må han fortsatt sjekke sauene sine for radioaktivitet

For 33 år siden var Ola Flaten med faren sin da sauene ble målt for radioaktivitet etter Tsjernobyl-ulykken. I starten var verdiene skyhøye og sauene måtte på nedforing hvert år.

Senere tok Ola over saueholdet selv, og i 33 år har prosedyren vært den samme.

– Det er litt styr, men det er jo en nødvendighet da, sier Flaten.

Så sent som i 2014 måtte Alvdals-bonden ha sauene sine på nedforing fordi de hadde for mye radioaktivitet i seg. Da må de gå på innmarksbeite og spise rent fôr i en eller flere uker, før de kan sendes til slakt.

– Det er vanskelig å si hvor lenge vi må holde på med dette. Vi har funnet besetninger som må nedfores i år også, sier seniorrådgiver Øyvind Gaden i Mattilsynet.

Sau i 37 kommuner må sjekkes

Da katastrofen var et faktum for 33 år siden forsto alle at det var ille. Men ingen hadde sett for seg at det skulle få så langvarige konsekvenser.

– Mange hadde trodd at det skulle være borte fra norsk natur for lenge siden, men det er ikke tilfelle. Dyra tar det fortsatt opp gjennom fôret, og spesielt på slutten av beitesesongen, sier Øyvind Gaden. Det er litt avhengig av været og om det er mye sopp eller ikke.

Omfanget er redusert mye de siste åra, men fortsatt må 150 sauebesetninger i 37 norske kommuner, 15 av dem i Innlandet, sjekkes.

– Hvis vi skal vite at vi er under den grensa som er satt, så må vi faktisk gjøre det fortsatt, sier Øyvind Gaden i Mattilsynet.

Langt under grensa i år

I år har det gått bra med sauene til Ola Flaten.

Grensen for nivået av cesium (det radioaktive stoffet som måles i dyra) er på 600. En av sauene hadde mer enn det, men siden de opererer med et gjennomsnitt, er det likevel ikke noe problem.

Snittet hos sauene til Flaten ble bare 2,39 i år, langt under grensa.

– Det var omtrent som jeg hadde trodd og håpet på. Det er en stor fordel at vi kan sende sauene til slakting med en gang, sier Ola Flaten.

I de 33 åra han har sjekket sauene sine har verdiene vært for høye mange ganger. Selv om han får en viss kompensasjon, så koster det. Prisen på sauekjøttet går ned med flere kroner kiloen hver uke utover høsten.

– Det tar tid, og vi taper penger for hver uke vi må ha den på innmarksbeite før vi får lov til å levere dem, sier Ola Flaten.

I år er det i alt 150 besetninger som skal sjekkes. Arbeidet er ikke ferdig. Foreløpig er det funnet for høye verdier i en besetning i Valdres.

Les også:

• – Denne knappen utløste Tsjernobyl-katastrofen
• Doblet salget av jodtabletter etter suksesserien «Chernobyl»
• Radioaktiviteten doblet i dyr i Oppland og Trøndelag
• Lite radioaktiv forurensing i norsk oppdrettslaks