Vil trene opp Mira til å jakte ulv - men får nei

I Alvdal rusler to innleide svenske hunder rundt i en hundegård. Den ene, Einar, bidro sterkt under den historiske, men kontroversielle, jakten i Tynset den 20.juni. For første gang ble det felt ulv med hjelp av løse hunder.

Nå ønsker jaktlaget å lære opp avkommet deres, Mira, til samme jaktform på ulv. Men det får de ikke lov til.

De to svenske hundene kom til Norge for å bistå i en såkalt skadefelling, altså ett jaktlag som på vegne av Staten tar ut en skadeulv.

Ulvefellingen på Tynset tok under 200 timer. Året før tok en felling i samme området 3000. 360 sauer ble drept.

I år ble ingen sauer drept før ulven ble felt.

– De to hundene vi brukte har trent i Sverige på å gå løse når de sporer ulv, og har dermed erfaring, sier fellingsleder Jo Esten Trøan.

Det ønsker han også å gjøre i Norge, og valpen Mira er håpet.

Men det er kun én treningsarena for den 11 måneder gamle valpen: Under en skadefelling.

Det mest effektive er å trene på ulv under lisensjakta på ulv, altså den jakten der vanlige jegere med jaktlisens hvert år kan jakte på en kvote, men det er ikke lov i Norge, i motsetning til i Sverige og Finland.

Det er nemlig forbudt å bruke såkalte «løs, på drevet halsende hunder» under lisensjakta.

Hundene får derfor ikke den treningen de trenger og må reise til utlandet, ifølge Trøan.

– Det blir dyrt og tungvint og måtte ta denne hunden til Sverige og Finland for å trene på en god måte.

Mener treningen kan fungere med bånd

Alvdal og Tynset kommune har søkt om dispensasjon til å bruke hunder under lisensjakta, men fikk avslag.

I vedtaket skrev miljødirektoratet at de ikke ser behovet for å trene hunden løs og at det å trene en hund under lisensfelling ikke er god nok grunn til å gå vekk fra lovverket.

– Det å trene en hund er sammensatt, men det viktigste er at hunden skal være i stand til å følge spor. Den treningen kan man gjøre uten å slippe en hund løs, sier fagdirektør i Miljødirektoratet, Terje Bøe.

Men det å trene med hund i bånd, vil ikke funke på den typen jakt, mener Trøan.

– Det går ikke an å spore bak en ulv og dytte den i den retningen du vil.

Nå har kommunene anket saken til Klima- og miljødepartementet i håp om å få muligheten til å trene.

NOAH er veldig imot denne type jakt og mener det kan stresse ulven unødvendig mye.

– Vi bruker kun en til to hunder innenfor en kort tidsramme. Vi har ikke mulighet til å bruke en flokk med hunder på en ulv. Det er ulovlig i Norge, sier Trøan som legger til at hundene også holder avstand til ulven.

– Tror det skyldes mangel på praktisk erfaring

Leder i Norges Jeger- og fiskeforbund, Knut Arne Gjems, mener grunnen til at det kun er gitt dispensasjon til å bruke hundene under en skadefelling og ikke under lisensjakta, er uvitenhet.

– Jeg tror det skyldes mangel på praktisk erfaring blant beslutningstakerne. Dette er en jaktform som er benyttet lovlig både i Sverige og Finland. I Norge kan vi bruke en hund som følger stille etter viltet, men å bruke en hund som bjeffer er ikke lov.

Han mener myndighetene må åpne for bruk av drevende halsende hund, fordi lisensjakt og skadefelling vil være mer effektivt.

– Vi har lange tradisjoner på dette på både hare, rådyr og rev, men på de store rovviltene kan vi ikke benytte det. Det mener vi er synd.