Russland og Ukraina står sammen for rundt 30 prosent av den globale hveteeksporten og rundt 30 prosent av den globale byggeksporten.
Krigen som pågår har dermed ført til bekymring rundt matsikkerheten også i Norge, og regjeringa oppfordra bønder til å ta grep.
Hanne Kure Bjugstad og mannen i Grue i Innlandet har derfor bestemt seg for å sette av 200 mål på gården til å dyrke mathvete.
Hun mener at de har et ansvar når det nå kan bli en global matvarekrise.
– Vi trenger mat, vi trenger hvete. Vi satser på Regjeringens løfte om at det skal bli gode ordninger for inntjening, sier Bjugstad.
For matminister Sandra Borch (Sp) har lova høyere pris for kornet og økte tilskudd i det kommende jordbruksoppgjøret, som er nå til våren.
Det var Glåmdalen som omtalte saken først.
Utfordringer med det norske klimaet
Det er ikke helt uten risiko bonden nå satser på mathvete. Hun sier at denne typen produksjon i utgangspunktet er risikabelt i Norge på grunn av klimaet her.
Det er strenge krav til matkvalitet i Norge, og det er mer komplisert i Norge å få til den kvaliteten på mathvete som de har i Ukraina.
Hveten må blant annet ha en viss prosent av protein for at det skal kunne bli brukt til mat. Hvete som ikke oppfyller kravene blir ofte brukt til dyrefôr.
– Vi må bruke mer energi til tørking. Det er også en risiko for at vi ikke får det til, hvis det kommer en ekstra regnskur før innhøsting, sier Hanne Kure Bjugstad.
Hun peker også på selve tidsfaktoren.
– Vi må jo så nå om våren, før jordbruksoppgjøret. Mange syns derfor det er for risikabelt å satse på dette, sier hun.
Derfor håper hun politikerne kommer med forpliktende garantier med en gang.
Småbrukarlaget mener også det må legges bedre til rette.
– For den enkelte bonde holder det ikke å gå til banken for å få lån på grunnlag av det, sier leder i Norges bonde- og småbrukerlag, Kjersti Hoff.
Usikker økonomi for bøndene
Foreløpig ser det ut til at Grue-bøndene er blant få som har turt å satse på dette.
Det nærmer seg årets jordbruksoppgjør, og bøndene er opptatt av at det er høye priser på drivstoff, strøm og gjødsel. Elisabeth Gjems, som er leder i Innlandet bondelag, tror bønder sitter på gjerdet på grunn av dette.
– Den økonomiske risikoen ved det oppleves for stor. Det er så store kostnader nå og vi har ikke noe kjøtt på beinet i forhold til hva en har å vente seg av inntekter, sier hun.
Leder i Norges bonde- og småbrukerlag, Kjersti Hoff, sier at mange bønder ønsker å bidra, og at de som har råd og mulighet også gjør det.
Men de må ha likviditet til å kjøpe den gjødselen de trenger. Pengene må på bordet først, tror Hoff.
– Vi vil gjerne tro på det som blir sagt, men ikke noe er en realitet før det vises, sier hun.
Hun understreker at de som har mulighet snur, og at det er noen som øker produksjon av matkorn nå.
Fordelt på høst og vår
Felleskjøpet Agri sier de har merket en liten økning i interessen for å så vårhvete etter invasjonen av Ukraina.
Men nesten 80 prosent av såkornet ble solgt til høsthvete, så effekten er begrenset.
– Totalt blir hvetearealet på samme nivå som i et normalår, men fordeling mellom høst og vårhvete er noe endret, sier Sigbjørn Vedeld, seniorrådgiver kommunikasjon i Felleskjøpet Agri.
Vil departementet legge penger på bordet?
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) mener lovnadene om støtte er både tydelige og gode nok.
- For å gi bonden trygghet for at det skal være økonomi i å dyrke matkorn, varslet regjeringen allerede 8. mars at tilbudet til årets jordbruksoppgjør vil inneholde økning i målpris for matkorn og økte tilskudd.
– Dette er et veldig tydelig signal som jeg opplever svært mange faktisk velger å lytte til og ha tillit til, sier Sandra Borch i en e-post til NRK.
Hun viser ellers til at det bare er noen uker til jordbruksoppgjøret, og at de der vil se ting i sammeheng og finne gode løsninger gjennom forhandlinger.
Landbruksministeren har tidligere sagt at det ikke er grunn til uro for tilgangen på mat, korn og fôr i Norge i dag, og at konsekvensene for oss først og fremst vil handle om pris.
– Men både Norge og andre vestlige land må nå ta et større ansvar for å produsere mer mat, sier Sandra Borch på departementets nettside.
– Verden trenger mat
Hanne Kure Bjugstad og mannen er opptatt av at det nå er knapphet på det globale markedet. Tidligere dyrka de poteter på de 200 målene som nå skal nyttes.
– Vi satser på at det blir mathvete her til høsten, sier hun.