Med tjukke, hvite VR-briller foran øynene beveger Nataliia Kotok (28) hendene rundt seg.
På skjermen ser vi det samme som Nataliia ser i sitt synsfelt inni brillene: At hun sitter i en stridsvogn og trykker på en rekke knapper i dataskapte omgivelser.
Virtuelle verdener som den Nataliia nå beveger seg i, har hun selv vært med på å lage.
Som 3D-animatør i Fynd Reality er ukraineren med på å lage digitale «klasserom» for ulike selskaper. Blant annet til Nato.
Jobben gir Nataliia en etterlengtet stabilitet i livet.
– Det er egentlig det som holder meg oppe, som hjelper meg å leve noen dager. At jeg må på jobb og jobbe, og ikke bare ligge hjemme i sengen og gråte og være trist.
Lysglimtene
Da krigen i Ukraina brøt ut i fjor vår, flyktet Nataliia fra Dnipro til Hamar med sin mor, søster og søsterens to barn.
Barna startet på skolen med én gang. De voksne gikk på norskkurs.
Nataliia elsker Hamar.
Hun elsker at byen er akkurat liten nok til å utforskes til fots eller sykkel.
Fryder seg over å oppleve rådyr i hagen. Over å ta seg en tur langs Mjøsa, og ikke minst: At nordmenn hun møter på sin vei er så gode og snille.
Det har blitt noen turer til nybegynnerbakken på Lierberget i Hamar for Nataliia Kotok.
Foto: PrivatHun har også fått smaken på utforbakken.
Med slalåm på beina er det som om hun ikke trenger å tenke på noe annet i livet. At hun får lagt hjemlandets redsler bak seg for en stakket stund.
Og ikke minst: At hun har jobb.
Utdanning: Animatør
Som utdannet animatør ivret hun etter å ta i bruk kompetansen sin i Norge.
Med hjelp fra norske venner fikk hun vist seg frem. Lagde først animasjonsvideoer for gründer- og næringshuset Hamarregionen PARK. Gjennom et arrangement kom hun i snakk med Fynd Reality, og spurte om de hadde plass til henne.
På kort tid har ukrainske Nataliia Kotok lært seg godt norsk, og sikret seg fast jobb i en teknologibedrift.
Foto: Reidar GregersenÅ få praksis var deilig.
– Jeg har erfaring med 3D-animasjon. Men virtuell virkelighet er noe veldig nytt, sier hun.
Ulike bedrifter har ulike programmer. Gjennom jobben lærer hun stadig nye ting, og synes særlig det er spennende å koble animasjon med interaktivitet.
– Nataliia er superdyktig. Jeg er imponert over det faglige, og hvor fort hun har tatt språket, sier kommersiell leder Bjørn Morten Steimler i Fynd Reality, og kaller ansettelsen for et kupp.
Bittersøt glede
Etter vel halvt år i praksis fikk hun fast jobb. Det var for to måneder siden.
Nataliia fikk beskjeden da hun skulle til Ukraina for å velge gravstein for forloveden. Kyrylo døde i begynnelsen av invasjonen i 2022, forteller hun.
– Han sa til meg før han dro at han har lyst på et normalt liv. Uten krig. Men som mann kunne han ikke leve med rolig samvittighet hvis andre menn skulle kjempe for ham, sier hun om forloveden.
Gleden over ansettelsen var derfor bittersøt.
For ja, hun er jo lykkelig for å få fast jobb.
Men alle menn hun kjenner, er fortsatt igjen i Ukraina og kriger, sier hun.
Til tider kjenner hun på følelsen av å være redd på deres vegne.
Hun er takknemlig for at jobben får henne til å holde krigens realiteter på armlengdes avstand.
Språk en barriere
I høst kom regjeringen med en rapport om hvordan få flere ukrainere i Norge i jobb.
Seniorforsker Vilde Hernes ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR Oslo Met deltok i arbeidet på rapporten.
Hun sier til NRK at det å kunne norsk er nøkkelen til arbeidslivet.
– Både arbeidsgivere, kommuner og ukrainere selv sier at manglende norsk er den største hindringen.
Siden Russland startet krigen mot Ukraina har det kommet over 65.000 ukrainske flyktninger til Norge. I høst har det kommet rundt 1000 flyktninger i uken.
– Kommunene hjelper til med arbeidspraksis fortsatt, men grunnet det store antallet som kommer er kapasiteten sprengt i en del kommuner, sier Hernes.
Å være en aktiv pådriver for å etablere nettverk og skaffe jobb på egen hånd slik Nataliia har gjort, er derfor ekstra viktig nå for å få en fot innenfor arbeidslivet, ifølge forskeren.
Tar en dag om gangen
Nataliia er ikke sikker på om hun vil tenke på fremtiden.
For henne handler livet akkurat nå om å overleve fra dag til dag. Både for seg selv, og for ukrainere i hjemlandet.
– Jeg trodde krigen ville vare kort, men nei ...
Hun tenker seg om.
Nataliia er takknemlig for den norske støtten. – Alle menn som kriger føler seg roligere hvis de vet at deres kvinner og barn er trygge.
Foto: Reidar GregersenHun sier at fremtiden fortoner seg egentlig ganske mørk. For etter krigen, når den en gang er over, venter et enormt rehabiliteringsbehov for mange ukrainere, både fysisk og psykisk.
– Jeg prøver å hjelpe dem hjemme med å overleve krigen og hjelpe dem med utstyr. Jeg tenker ikke så langsiktig.
Enn så lenge gjør hun det hun kan her hun er i Norge.
Og med jobben er hun bedre i stand til å hjelpe venner og familie hjemme i Ukraina.
