Hopp til innhold

Sesongåpner alpinanlegg tross strømkrise – mener smartteknologi reduserer energiforbruket

Kvitfjell og Hafjell sier de har redusert energiforbruket med 50 prosent de siste årene. MDG mener energien bør gå til andre ting enn snøproduksjon.

Kvitfjell sesongåpning 2019

KOBLES TIL APP: Snøkanonene i Kvitfjell «snakker» med styringssystemet og tilpasser mengden med kunstsnø ut fra det.

Foto: Eilin Spolén Juva

Snøkanonene går nå for fullt i alpinanleggene rundt om i landet. Denne helga åpner de første bakkene.

Ikke overraskende er snøen selve definisjonen på et godt skianlegg. Uten snø – ingen gjester.

Men kunstig snø krever mye energi. Derfor tar nå skidestinasjonene Hafjell og Kvitfjell i bruk det de kaller «høyteknologi i hvert snøfnugg».

Nå skal det nemlig bli slutt på overdreven bruk av kunstsnø.

Snøkanonene går i Kvitfjell

GÅR NÅR DEN MÅ: Snøkanonene går i Kvitfjell. De har hele tiden kontroll på snøtykkelsen i anlegget. Driftslederen styrer hvor mye kunstsnø som lages.

Foto: Alpinco

Legger kunstsnø med centimeters nøyaktighet

– Vi har måleinstrumenter i kombinasjon med en app som sier fra når det er god nok såle i bakken. Da slutter vi å legge kunstsnø der, sier daglig leder i Alpinco, Odd Stensrud.

I Kvitfjell er det i alt 150 steder i tre nedfarter der det blåses ut kunstsnø.

Odd Stensrud

SKAL REDUSERE MER: I tråd med bærekraftstrategien til Alpinco, som eier begge de to skidestinasjonene, er målet å kutte utslipp med 50 prosent innen 2030. I løyper som krever mye snø på grunn av terrenget har bedriften allerede redusert mengden kunstsnø med hele 30 prosent - og tilsvarende reduksjon i energibruk. – Det er et prioritert mål å redusere energibruken så mye som mulig, sier Stensrud.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Det sentrale styringssystemet holder oversikten over luftfuktighet, vind, vindretning, temperatur, værmelding og den tekniske tilstanden for alle snøkanoner.

Alle disse dataene samkjøres. Dermed blir det ikke laget mer kunstsnø enn nødvendig.

– Vi har hele tiden kontroll på snøtykkelsen i anlegget. Vi reduserer også antall kjøringer med maskinene, sier Stensrud.

Han forteller at de ved å ta i bruk fullautomatiserte snøsystemer har kuttet forbruket av energi på enkelte kanoner med opptil 70-80 prosent.

Les også Strømkrisa kan korte ned skisesongen

Skisenteret på Vegårshei

Mener energien bør spares

Snøproduksjon har skapt stort engasjement i år i forbindelse med høye strømpriser. Da anlegget på Sjusjøen startet sin produksjon i september, gikk Miljøpartiet De Grønne (MDG) ut og kritiserte anlegget.

MGD Innlandets førstekandidat til fylkesvalget, Johannes Wahl Gran, mener initiativet i Kvitfjell og Hafjell nå er et skritt i riktig retning.

Likevel mener han det er unødvendig med kunstig snø i Norge.

Johannes Christian Wahl Gran

KRITISK TIL KUNSTSNØ: – I Gudbrandsdalen har vi heldigvis stabil vintertemperatur enn så lenge, og da er det fint at vi produserer den snøen vi må produsere – og ikke produserer snø som ligger langt ut i mai måned etter at anleggene er stengt, sier fylkespolitikeren fra Innlandet.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

– Å produsere kunstsnø er litt jålete. Med energietterspørselen som er nå så synes vi energien bør gå til andre ting enn å kopiere naturen. Særlig gjelder dette når vi har masse fin natursnø.

MDG og Gran mener aktiviteter, friluftsliv og idrett skal foregå på naturens premisser, istedenfor at mennesker bruker maskiner til å tilpasse naturen slik man ønsker.

Snøkanon i Kvitfjell

UNNGÅR OVERPRODUKSJON: På vårparten ligger det ofte igjen store mengder kunstsnø i de bratte hengene. Ved å aktivt måle snødybden gjennom hele sesongen unngår man nettopp dette og man utnytter snøen bedre, mener Stensrud i Alpinco.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Les også Her er snøproduksjonen i gang - det skaper reaksjoner

Produksjon av kunstsnø ved Sjusjøen.

Fjernstyring av hele anlegget

Inne i «operasjonssentralen» finner vi driftsleder for snøproduksjon i Kvitfjell, Anders Aasheim. Han peker på et punkt på et kart på skjermen.

– Her er det en snøkanon som har markert en feil. I dette tilfellet var det mangel på vann, som kan skyldes nedising av hydranten. Da reiser vi ut for å rette opp det. sier Aasheim.

Kvitfjell og Hafjell har gjennom dette systemet klart å redusere bemanningen på denne typen arbeid. Resultatet er at det blir mindre av risikofylt nattarbeid, og dermed bedre HMS, mener de.

Anders Åsheim ved styringssystemet for Kvitfjell Alpinanlegg

FULL KONTROLL: Anders Aasheim kan bruke styringssystemet til å regulere en rekke funksjoner i alpinanlegget.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Daglig leder Odd Stensrud forteller at de også har redusert strømforbruket fra pumper.

– Vi har lagt hovedvannkildene høyere til fjells. Vannkilden for Kvitfjell er 700 m.o.h., mens det for Hafjell er 900 m.o.h. Dette er så høyt at det blir en stor andel av selvtrykk i anlegget. Dermed blir det lavere strømforbruk, sier han.

I tråd med bærekraftsstrategien til Alpinco, som eier begge de to skidestinasjonene, er målet å kutte utslipp med 50 prosent innen 2030.

Initiativ som dette er definitivt rett veg å gå, mener Gran.

– Vi har forståelse for at tråkkemaskiner og snøkanoner er kommet for å bli, og i så måte er dette initiativet veldig bra.

App som brukes i alpinanlegg

ALPIN APP: Ved hjelp av appen kan energiforbruket i alpinanlegget styres fra hvor som helst.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Flere saker fra Innlandet