Hun ble født i 1910, og i høst fylte hun 100 år. Gudrun Nymoen var født så svak at ingen trodde hun skulle overleve, men blant søskenflokken er hun den eneste som fortsatt er i live.
– Jeg ble hjemmedøpt, for vi kunne ikke vente på å dra til kirka. Gamleklokkeren kom hjem til oss for at jeg ikke skulle bli fortapt. Jeg var så skrøpelig og elendig at de ikke trodde jeg skulle leve opp.
Hør hele historien til Gudrun, intervjuet av Stein S. Eide.
Gudrun visste at hun ikke hadde så store muligheter for fremtiden. Hun vokste opp i en husmannsfamilie under fattige kår, med et klart skille til finfolket på gården.
– Når vi kastet ball på skolen fikk ikke jeg kaste ballen direkte i deres hender, tenk på det – jeg var liksom simpel.
– Jeg tror ikke jeg drømte om stort mer enn en husjobb i et fint hus. Det viktigste ble jo at ungene hadde det bra, da de kom.
– Og nå da? Hvilke planer legger man om når man er 100 år?
– Jeg har i grunn ingen planer. Akkurat nå er jeg opptatt av hvordan det skal bli å flytte. Men det blir nok litt vemodig også.
