Tørrgran fra Hedmark eller Oppland har blitt gull verdt.
Før ble den sett på som søppel, men nå brukes den i vaniljesmaken i sjokoladen du spiser, i parfymen, i tannkremen eller betong.
Attraktivt råstoff
Skogbruksleder Thor Olsen er glad at tørrgrana kan komme til nytte.
Tørrgrana har nemlig blitt et attraktivt råstoff for nye industriprodukter.
Det er langt mellom skogbruksleder Thor Olsen ved lunna med tørr- og råteskadet gran langt inne på skogen i Kongsvinger og direktør Dag Arthur Aasbø ved Borregaards fabrikker i Sarpsborg.
Men tørrgrana fra Hedmarks skoger ender kanskje opp som vanillinpulver ved en av fabrikkene i Sarpsborg og kommer tilbake som vaniljesmak i isen. For innstillingen til tørrgrana har endret seg sterkt.
- Før hadde den lav verdi. Det skyldtes at den var ubrukerlig til papir og treforedling, sier Dag Arthur Aasbø ved Borregaards fabrikker i Sarpsborg.
Trenger mer
Tørrgran ble før sett på som søppel.
Han mener at det gjerne kunne vært enda større tilgang til tørrgran, som også kan brukes som bioenergi.
Det er byggestoffene i tømmeret som er interessante for industrien, og disse molekylene finnes der enten tømmeret er ferskt, tørt eller råteskadet. Borregaard er i dag et ledende selskap i verden innen blant annet trekjemi.
Nå går over halve tømmerstokken til ulike kjemikalier, resten til cellulose. En stor del av råstoffet kommer fra Hedmark og Oppland.
Som den eneste produsenten i verden benytter Borregaard i dag tømmerstokken til vannilin, som brukes i både næringsmidler, parfyme og enkelte medisiner.
Men selv om tørr- og råteskadet gran har blitt stadig mer attraktivt, har ikke prisen fulgt etter. Tørr-gran koster nemlig 130 kroner, mens massiv-virke koster 220 kroner.
