En kvinne fra Hedmarken er tiltalt for å ha tatt opp lån og tatt ut varer i nettbutikker i morens navn. Ifølge tiltalten dreier det seg om lån for cirka 700 000 kroner. Kvinnen mener at moren samtykket til lånene, men moren benekter dette.
Den tiltalte kvinnen skal i løpet av halvannet år fra våren 2012, klart å lure til seg penger og varer for over 700 000 kroner. De fleste tiltalepunktene omhandler lån i morens navn, men noen punkter går også på bedrageri mot borettslaget som kvinnen var styreleder i.
Kvinnen forsøkte også å lure banker og finansselskaper til å låne ut til sammen 1,6 millioner kroner, men fikk avslag. Hun søkte om alle lån og kreditter på nettet.
Hun ble anmeldt av sin egen mor, og tiltalen har en strafferamme på seks års fengsel. Kvinnen nektet straffskyld på de fleste punktene i tiltalen da rettssaken startet mot henne i Hedmarken tingrett.
Fikk lån fra GE Money Bank
Ett av tiltalepunktene går ut på at hun har søkt om, og fått innvilget, et lån på 150 000 kroner i GE Money Bank i morens navn. Hun har også søkt om lån på samme måte fire andre ganger i samme bank, men fått avslag. For dette er hun tiltalt for forsøk på grovt bedrageri.
Historikken her er ifølge tiltalen slik:
1. 26.3.2012 avslag på lån 50.000
2. 31.5.2012 avslag på lån 30.000
3. 16.7.2012 avslag på lån 80.000
4. 1.9.2012 innvilget lån på 150 000
5. 6.9.2012 avslag på lån 150 000
Risksjef i GE Money Bank, Petter Gravås, sier det ikke er så enkelt å få lån i banken.
– Vi gjennomfører alltid en grundig kredittvurdering, sammen med en skikkelig identitetskontroll. Vi sjekker også lønnsslipper og selvangivelse. Ingen får lån uten at vi kontrollerer identiteten til vedkommende, forklarer han.
Enig om gjeldsregister
Fagdirektør Jorge Jensen mener det er gode grunner til å innføre et gjeldsregister.
– I dag vil de som gir kreditt til andre, ikke ha gode nok samtidsdata om lånesøker. Med et gjeldsregister ville man ha sett hvor mange forsøk vedkommende hadde gjort på å få lån, og vil kredittvurderinga bli annerledes. De som gir kreditt, har ønsket et gjeldsregister veldig sterkt, men en del politiske føringer gjør at vi ikke har kommet i mål.
– Denne saken er et godt eksempel som taler for innføring av et gjeldsregister. Det kan også være nyttig for å demme opp for den aggressiv markedsføringa. Vi håper regjeringa får til dette i år. Det har de for så vidt lovet, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.
Risksjef Petter Gravås vil også gjerne ha et register i Norge.
– I Sverige har man «Upplysningscentralen», eller det Svenske gjeldsregisteret, der man har slik informasjon. Da får bankene med en gang et innblikk i hvor mye vedkommende har søkt, og man kan både plukke opp de som har store gjeldsproblemer, og de som har blitt utsatt for identitetstyveri, forklarer han.
– Skal være lett
Det er lett å søke om lån, og på mange måter skal det være det, mener Jensen.
– For den som bruker lån på en ordentlig måte, må det være enkelt å søke, og så må det være en god behandling i banken som tilbyr lån. Og det er det jeg setter spørsmålstegn ved i aktuelle saken. Hvilke tiltak er det gjort i banken for å vurdere lånesøknaden, sier Jensen.
– Er det for lett å skaffe seg andre personers id-er og svindle på denne måten?
– Ja, men hvis vi vil fjerner muligheten for andre til å kikke noen over skuldra når de logger seg inn i en bank eller minibank, eller skal avlaste noen med å betale regninga, får vi fort et lite brukervennlig system. En vanlig bankkunde skal kunne søke lån på en enkel måte. Men det påhviler de som gir kreditt å gjøre en god sjekk.
