Gikk i samme klasse som Prøysen

For nitti år siden gikk Helene Bang og Alf Prøysen i samme klasse på Ringsaker. 100 år gamle Helene Bangen bor i dag på Tynset, og husker godt den beskjedne gutten, som en dag skulle bli en av Norges mest kjente diktere.

– Alf var en stille og rolig gutt som aldri gjorde noe galt, og jeg husker han som veldig snill og koselig. Det var jo slik man skulle være den gangen, så han var en helt vanlig gutt.

• Les også: Siri Nilsen fikk Prøysen-prisen
• Les også: Dette er dagens Prøysen

Fikk ikke leke sammen

Bangen bodde på en av bygdas storgårder, og Alf Prøysen var fra en husmannsplass. Forskjellen på små og store i samfunnet er en rød tråd gjennom mye av Prøysens diktning og Bangen forteller at det var klare skillelinjer mellom samfunnsklassene.

– Vi tenkte ikke så mye på det, for det var bare sånn. Man snakket aldri om hvorfor det var sånn, og vi unger hadde i hvert fall ikke noe med det. I området var det mange husmannsplasser i nærheten, men vi fikk ikke lov til å være sammen med barna derfra. Det var helt forbudt, sier hun til NRK.

• Les også: Vil bli doktor på Prøysen

Ville bli kunstner

Alf Prøysens far jobbet i en periode som skogsarbeider i Sverige, og mora var kokke hos Bangens familie. Som barn var det lite som tilsa at Alf Prøysen skulle ta en kunstnerisk vei i livet, men Bangen husker at ambisjonene lå der allerede fra tidlig alder.

– Han hadde sagt at han ville bli kunstner og det hadde alle ledd av. Men han begynte å skrive i konfirmasjonsalderen og fikk jo vist at han hadde evner.

Har aldri brukt Prøysen

I likhet med sin klassekamerat har Helene Bangen tatt en musikalsk yrkesvei.
Hun har spilt piano hele livet og har mange års innsats bak seg som musikklærer, komponist og organist.

For tre år siden ble hun belønnet med kongens fortjenestemedalje for innsatsen. Men til tross for det musikalske fellesskapet, har hun aldri brukt Prøysens musikk i sitt virke.

– Han skrev mest barnesanger og det var ikke noe for meg. Derfor har jeg aldri spilt noe særlig av Prøysen, og det angrer jeg litt på i dag, sier hun.