– Det må bli slutt på det fattige studenttilværet og romantiseringa av å vere fattig student. Våre studentar slit med å betale rekningane sine.
Det seier leiaren i Studentorganisasjonen i Innlandet, Gesine Fischer.
Ho seier ho forventar at partia som har gått til valkamp på å auke studiestøtta, held løfta sine i budsjettforhandlingane.
Politikarane er i budsjettforhandlingar no. Sjølv om regjeringspartia seier dei er opptekne av studentane sin økonomi, er det ikkje lagt opp til at dei får meir pengar i støtte enn dei har no.
- I haust har studentar slite med å betale dei høge straumrekningane. Fleire fortel at dei har måtte ta opp forbrukslån for å greie det.
– Under fattigdomsgrensa
Eit basislån for ein fulltidsstudent ved universitet og høgskule er på 126 357 kroner i året. Av dette er rundt 50 000 stipend, resten lån. Utbetalinga er på litt over 8000 kroner i månaden.
Mange studentar har deltidsjobb ved sidan av studia for å dekke utgifta sine. Fischer seier studentar som må bruke fleire timar på betalt arbeid brukar mindre tid på studiar, og har auka risiko for å oppleve dårlegare helse.
Mange uroar seg over å få betalt alle rekningane.
– Dei fleste studentar lever under fattigdomsgrensa. No i eksamenstida er det ein ekstra stor belastning å måtte sjonglere jobb og studiar, seier ho.
- Vegard Bjørsvik måtte skaffe jobb etter berre to månader som student:
Løfter i valkampen
Alle partia sa i valprogramma at dei ville auke studielånet. Sp ville det skulle auke til 150 000 kroner i året. Ap gav ingen tal, men var opptekne av å få fleire heiltidsstudentar.
Sjekk kva alle partia sa om studiestøtte i valprogramma sine:
I Hurdalsplattforma står det at regjeringa vil innføre 12 månaders studiestøtte for heiltidsstudentar som har ungar under 16 år. Men andre studentar får ikkje meir pengar i budsjettet for 2022.
Ikkje med i dette budsjettet
Marit Knutsdatter Strand (Sp) sit i utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget. Ho seier partiet er veldig opptekne av å gi studentar betre kjøpekraft.
– Vi klarte ikkje å endre alt vi ønska på tre veker etter vi tok over for Solbergregjeringa sitt budsjett. Så vi må jobbe for å få det til i løpet av fireårsperioden vi er inne i, seier ho.
Ho seier dei er opptekne av å jobbe for betre vilkår for alle studentar, og skal komme tilbake til kva dei kan gjere framover.
– Det er viktig å gå gjennom ordningane slik at det gir studentane betre kjøpekraft, så ein har betre moglegheiter til å fullføre enn ein gjer i dag, seier Strand.
Elise Waagen er utdanningspolitisk talsperson i Arbeidarpartiet. Ho seier dei også har store ambisjonar om å betre økonomien for studentar.
– Vi er ikkje nøgde med situasjonen slik den er no. Ein trygg økonomi er avgjerande for at studentar skal kunne konsentrere seg om utdanninga si. Difor har vi også to gonger under pandemien sikra studentane ein ekstra krisemilliard, seier ho.
Regjeringa har teke over budsjett frå den førre regjeringa og er i forhandlingar no. Waagen seier dei skal gjere meir for studentane i framtidige budsjett.
– Arbeidarpartiet og Sp prioriterer studentvelferda. Vi har sagt i Hurdalsplattformen at vi vil legge betre til rette for både heiltids- og deltidsstudentar, og frå neste år er det vi som lager heile statsbudsjettet, seier Waagen.
- Unge slit med å finne seg jobb når dei er ferdige med studiar. Mikkel gav opp å få jobb i politiet.
– Kan ikkje leve på nudlar
Gesine Fischer og andre aksjonerte ved Høgskulen i Innlandet på Lillehammer. Der delte dei ut ei pakke nudlar til studentane.
– Det er det studentar gjerne får høyre at dei skal leve på. Det er ikkje greitt å berre leve av det.
Dei delte også ut eit studentbudsjett, som viser at norske studentar ikkje har råd til verken fritid, lege, klede eller julegåver.
Fischer seier at sjølv om det er bra at studentane med ungar får ekstra støtte er ho ikkje heilt nøgd enno.
– Eg blir nøgd om politikarane held løfta sine, seier ho.