103-åringens beskjed til unge: – Ta ikke freden for gitt

Han var 21 år da han måtte flykte fra Elverum sentrum som ble bombet til ruiner av tyskerne aprildagene 1940.

Han er av de siste tidsvitnene fra da Norge sist mistet sin frihet. Derfor går flagget til topps 8. mai.

– Det er den største flaggdagen jeg har, sier 103 år gamle Håvard Jordet.

Bildene fra det som skjer i Ukraina minner han om at det å leve i et land der det er fred ikke er en selvfølge.

– Vi trenger en mobilisering for å beskytte freden, sier daglig leder ved Nansen Fredssenter, Norunn Grande.

Les også Hva kan du om frigjøringsdagen?

Var redd

11. april 1940 var 21-åringen Håvard Jordet på plass på jobb i ekspedisjonen til lokalavisa Østlendingen i Elverum.

Dagen før hadde kong Haakon nektet å overgi seg til den tyske okkupasjonen da han møtte tyskerne i Elverum.

Plutselig gikk flyalarmen. Alle måtte ut av bygget lokalavisa holdt til i.

– Vi var redde. Det ble en slags panikk, forteller 103-åringen som husker dagen godt.

I gatene løp folk inn i et tilfluktsrom. Men det var ikke helt trygt.

Mange søkte tilflukt i det som den gang ble oppfattet som et moderne hus med et tilfluktsrom.

De fleste av de 34 menneskene som døde i Elverum denne dagen, ble drept i tilfluktsrommet.

Et direkte treff rett utenfor gjorde at hele veggen raste inn.

Bygget der Håvard Jordet hadde jobbet på morgenen ble knust. Sjøl gjorde han som mange andre i sentrum. Han flyktet ut på bygda. Det ble redningen han og flere andre.

Derfor klarer han å sette seg inn i hvordan folk som bor i Ukraina har det nå.

– Jeg skjønner ikke hvordan de skal få slutt på det der. Det er helt forferdelig, sier han.

8. mai går flagget til topps på Søbakken i Elverum der han bor i en enebolig med kona.

Han setter ekstra pris på at han siden 1945 har kunnet bo i et fritt land og fått ni barnebarn og 13 oldebarn.

• Hva betyr 8.mai for unge voksne i dag?

Lars Joar Bjerkeland (25)

– Det betyr jo at vi må sette pris på at vi er frie mennesker. Alle er ikke like heldige som har denne friheten.

Niklas (25)

– Den betyr ikke like mye for meg som 17.mai. Det er den dagen jeg pleier å feire.

Christine Lunde Opseth (35)

– Det betyr mye å se de norske flaggene henge ute på 8.mai. At Norge er fritt og selvstendig. I hvertfall når vi vet hvor mye det har betydd for de som har opplevd krigen i Norge. 

Guro Skumsnes Moe (38)

– Det betyr mye for landet. Det menneskelige i å stå sammen mot urett står som det viktigste for meg.

Ane Marthe Sørlien Holen (39)

– Jeg har vært heldig som har vokst opp i et land hvor det har vært fred. Hvor vi er frie. Freden vi har hatt siden 1945 virker skjør. Dagen blir et viktig symbol på hvordan vi vil ha det. 

Fred på 19-årsdagen

I Kongsvinger sitter 96 år gamle Rolf Fjell og blar i fotoalbum fra han feiret 19-årsdagen sin. Det var samme dag som Norge ble et fritt land igjen etter fem års okkupasjon av tyskere.

Ungdomstida på Jevnaker og i Oslo ble prega av begrensninger på grunn av okkupasjonen. Det ble ingen skolegang. Og skulle han noe sted måtte han ha med legitimasjon.

Han levde i frykt for at han eller noen han kjente skulle bli ramma av de store eksplosjonene og angrep fra bombefly.

Så da fredsdagen endelig kom 8. mai 1945 sykla han og noen venner til Asker for å kjøpe egg så bestemor kunne bake både bursdags og frigjøringskake.

Så ble det fest i Oslo sentrum der folk kunne puste letta ut.

96-åringen synes det er en skremmende med en krig tre timers flytur unna, mens Norge kan feire frigjøringsdagen.

– Det er da så unødvendig med denne krigen uansett hvor det er. Det ser ikke ut som om mennesker har forandra seg stort, sier han.

Fjell klarer nesten ikke se på bildene fra Ukraina og skjønner ikke hvorfor det må være sånn i Europa en gang til.

For han har ordene «fred» og «frihet» en helt spesiell plass.

Folk må engasjere seg

Daglig leder ved Nansen fredssenter i Lillehammer, Norunn Grande, mener folk må engasjere seg for å bevare freden.

Et fredelig samfunn er et sted det er felleskap og bygges tillit mellom folk, mener hun.

Det betyr ikke å unngå konflikter.

For det er konfliktene som viser motsetningene og hun mener det er viktig å ta tak i i det for å komme videre.

Hvis det ikke blir tatt tak i vil det ulme og få voldelig utløp.

– Fred er en måte å organisere seg på der man ikke trenger å bruke vold. Det er en fare hvis man later som det ikke er konflikter, sier hun.

Les også Endelig kom freden