Framtiden i våre hender mener vi bør redde mer mat. Her er tips til enkle grep du kan gjøre

Hopp til innhold

– Mange av de yngre generasjonene kjenner på datoskrekken, og færre tør å stole på at maten er trygg å spise, sier Emil Beddari i Framtiden i våre hender.

Han mener mat merket med «best før» er en invitasjon til å bruke sansene, og at det gjerne er en treningssak.

– Du kan utfordre datoskrekken ved å smake, lukte og kjenne på maten før du eventuelt kaster den, sier Beddari.

Han forteller at matvarer som egg og meieriprodukt vanligvis holder mye lenger enn mange er klar over.

De 10 matvettreglene

Husk at all mat har en verdi og fortjener å bli spist.
Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.
Rydd i kjøleskapet og fryseren, så vet du hva du har.
Oppbevar maten din riktig. Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2–4 garder og fryseren – 18 grader.
Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra.
Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.
Oppbevar mat du har til overs i tett emballasje i kjøleskap eller fryser.
Frys brød som ikke skal spises neste dag.
La torsdag være «Restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og ferdige retter før du handler ny mat til helgen.
Tenk alternativ bruk av råvarer som ikke er helt ferske lenger. En bløt tomat er god i pastasausen selv om den ikke passer i salaten.

Kilde: Matvett.no

Single kaster mest

– Den største andelen av matsvinnet skjer i husholdningene, sier Beddari.

I FNs bærekraftsmål er det et mål om å halvere det globale matavfallet innen 2030. Dette slo norsk matnæring og myndigheter ring om i 2017.

Likevel viser plukkanalyser fra de siste årene at matsvinnet har gått veldig lite ned.

Ifølge en fersk undersøkelse fra NORSUS og Matvett står husholdninger der det bor bare en person for 30 prosent av matsvinnet fra forbrukerleddet.

– Det er enkeltpersonhusholdninger som kaster desidert mest mat per person. Det kan ha en sammenheng med at pakningsstørrelser ikke er tilpasset det å bo alene, og at flere matvarer burde selges i løsvekt, sier Beddari.

Det er ingen tvil om hvilken gruppe som kaster minst mat.

– Etterkrigsgenerasjonen som blir eldre er flinke til å bruke all maten. De er vokst opp med et annet verdisett, og er flinke til å bruke sansene sine når de vurderer matvarer.

Slik kaster du mindre mat

Kast mindre måltidsrester

Få oversikt over hvem som kommer til middag og porsjoner riktig mengde mat eller lag så mye at det holder til en middag til.
Dette er stort sett mat vi enkelt kan kjøle ned, legge i tette bokser i kjøleskapet eller fryser og få god bruk for dagen etter, enten i matpakken eller som deler av et nytt middagsmåltid.
Skriv på boksene hva maten skal brukes til og dato for når den ev. fryses ned.
Forsyn dere flere ganger. Det er enklere å ta vare på rester fra gryter enn fra tallerkenene.
Prioriter å rydde bort maten før du tar oppvasken, særlig når du har gjester – da kaster vi ofte mer mat, både fordi vi er redde for ikke å ha nok og fordi vi lar maten bli stående for lenge ute.

Kast mindre frukt og grønt

Frukt og grønt er ferskvare. Ikke kjøp for mye av gangen.
Få oversikt over hvordan du best oppbevarer ulike frukt og grønnsaker ved å for eksempel sjekke frukt.no.
Moden betyr mer smak, ikke at frukten eller grønnsaken er dårlig.
Brune bananer og annen moden frukt kan du ha i smoothie eller bakst.
Bløte tomater og slappe grønnsaker kan du ha i saus, suppe eller gryte.
Gi salat og andre slappe grønnsaker et langt isbad, så kvikner de til.
Legg en boks i fryseren der du kan samle grønnsakrester til gryter og supper og frukt til smoothie eller baking.

Kast mindre meierivarer

Best før betyr ofte god etter. Du blir ikke syk av å se, lukte og smake på meierivarer som har gått ut på dato. Vanligvis holder disse varene mye lenger og alle er merket med «best før».
Hvis rømmen eller fløten først har blitt litt sur, putt den i en vaffelrøre eller lag pannekaker.
Meierivarer kan fryses hvis du ser at du har kjøpt mer enn du klarer å bruke opp.

Kast mindre brød

Finn ut hva slags brød familiemedlemmene liker og kjøp små brød hvis smaken er sprikende.
Frys halve brød eller hele brød i skiver så har du mer kontroll.
Gi brødet nytt liv med litt vann på skorpen og et par minutter i en varm ovn.
Tørt brød kan du bruke til krutonger, arme riddere, brødpudding eller ha det rett i suppen.

Kilde: Matvett.no

Mener en bør slippe barna til

Mette Nygård Havre deler tips til hvordan en kan bli en matredder på sosiale medier under navnet «Spisoppmaten».

– Min sønn kom hjem fra en skoletime i mat og helse og fortalte at det var mange i klassen som hadde datoskrekk. De trodde Ikke på han da han fortalte at han hadde drukket melk som var to uker på overtid, sier Havre.

Hun tror et strammere matbudsjett vil bidra til at flere er nødt til å kaste mindre mat.

– Folk vil nok se på enkelte matvarer med nye øyne nå som prisen går opp, og flere vil forstå at en kan bruke matvarer som brød til så mye forskjellig.

Den nye undersøkelsen fra Norsus og Matvett viser at forbrukeren synes det er vanskelig å planlegge uken og hva en skal spise til middag. Der har bloggeren et klart tips:

– Sett av fem minutter på søndagen for å se hva du har i kjøleskapet og i fryseren, og så lager du en plan for uken.

Som familiemamma mener hun det er viktig å slippe barna til på kjøkkenet i tidlig alder og at det vil gjøre dem mindre skeptiske til maten.

Og gjerne bruke brødrestene:

– Et godt tips er å finne fram en blender. Kjør brødet oppi der, slik at det blir mel igjen. Da kan du bruke det gamle brødet til å lage nye bakervarer.

Viktig livskvalitet

Arne Brimi tror en del av livsmønstrene våres må endres når vi går inn i trangere tider.

– Måltidet er en viktig livskvalitet og vi blir nødt til å kose oss med det en har, sier han.

Kjendiskokken forteller at han selv er preget av en oppvekst i en tid der en måtte være ordentlig sparsom med matvarene.

– Jeg vokste opp med å spise mye gode rotgrønnsaker og poteter fordi mat på den tiden var kostbart, og vi skulle komme oss gjennom året med det vi hadde, sier Brimi.

Han mener en ikke trenger kokkekunnskaper for å forstå at om du rister brødet i en panne eller en brødrister, blir det nesten som nytt.