Hopp til innhold

Har du datoskrekk? Slik blir du kurert

Når matprisene går opp blir det enda viktigere å spise opp maten. Her er tips til hvordan du kan redde restene.

Tørre brødskiver legges på et fuktig kjøkkenhåndkle og settes i ovnen på 130 grader i 10 minutter. Slik blir brødet som ferskt igjen.

TØRT KAN BLI SOM NYTT: En lytter sendte inn tips til NRK P1 Innlandet om hvordan en kan redde tørt brød. Se det geniale tipset lenger nede i saken.

Foto: Mona Myrer / Privat

– Mange av de yngre generasjonene kjenner på datoskrekken, og færre tør å stole på at maten er trygg å spise, sier Emil Beddari i Framtiden i våre hender.

Han mener mat merket med «best før» er en invitasjon til å bruke sansene, og at det gjerne er en treningssak.

Emil Beddari er Fagrådgiver i bærekraftig mat og leverandørkjeder i Framtiden i våre hender.

I HJEMMET: Emil Beddari er fagrådgiver for bærekraftig mat og leverandørkjeder i Framtiden i våre hender. Han sier den største andelen av matsvinnet skjer i hjemmet.

Foto: Framtiden i våre hender

– Du kan utfordre datoskrekken ved å smake, lukte og kjenne på maten før du eventuelt kaster den, sier Beddari.

Han forteller at matvarer som egg og meieriprodukt vanligvis holder mye lenger enn mange er klar over.

Single kaster mest

– Den største andelen av matsvinnet skjer i husholdningene, sier Beddari.

I FNs bærekraftsmål er det et mål om å halvere det globale matavfallet innen 2030. Dette slo norsk matnæring og myndigheter ring om i 2017.

Likevel viser plukkanalyser fra de siste årene at matsvinnet har gått veldig lite ned.

Ifølge en fersk undersøkelse fra NORSUS og Matvett står husholdninger der det bor bare en person for 30 prosent av matsvinnet fra forbrukerleddet.

– Det er enkeltpersonhusholdninger som kaster desidert mest mat per person. Det kan ha en sammenheng med at pakningsstørrelser ikke er tilpasset det å bo alene, og at flere matvarer burde selges i løsvekt, sier Beddari.

Det er ingen tvil om hvilken gruppe som kaster minst mat.

– Etterkrigsgenerasjonen som blir eldre er flinke til å bruke all maten. De er vokst opp med et annet verdisett, og er flinke til å bruke sansene sine når de vurderer matvarer.

Framtiden i våre hender studentorganisasjon deler ut mat som skulle vært kastet.

REDDER MAT: Utvekslingsstudentene Juuli Rantanieme, Lisa Zeller og Julia Li Castro er engasjerte medlemmer i studentorganisasjonen Framtiden i Våre hender i Lillehammer. De deler her ut mat til andre studenter, mat som skulle ha vært kastet. Den har de fått av matbutikker.

Foto: Andrine Sverdrup Wennemo / NRK

Mener en bør slippe barna til

Mette Nygård Havre deler tips til hvordan en kan bli en matredder på sosiale medier under navnet «Spisoppmaten».

– Min sønn kom hjem fra en skoletime i mat og helse og fortalte at det var mange i klassen som hadde datoskrekk. De trodde Ikke på han da han fortalte at han hadde drukket melk som var to uker på overtid, sier Havre.

Hun tror et strammere matbudsjett vil bidra til at flere er nødt til å kaste mindre mat.

Mette Nygård Havre er leder av folkebevegelsen spisoppmaten.

VIL ENDRE: Det var i 2016 da influenseren jobbet i avfallsbransjen og fikk med egne øyne se hvor mye spiselig mat som ble kastet, at hun ville bruke stemmen sin til å skape endring.

Foto: Spisoppmaten

– Folk vil nok se på enkelte matvarer med nye øyne nå som prisen går opp, og flere vil forstå at en kan bruke matvarer som brød til så mye forskjellig.

Den nye undersøkelsen fra Norsus og Matvett viser at forbrukeren synes det er vanskelig å planlegge uken og hva en skal spise til middag. Der har bloggeren et klart tips:

– Sett av fem minutter på søndagen for å se hva du har i kjøleskapet og i fryseren, og så lager du en plan for uken.

Som familiemamma mener hun det er viktig å slippe barna til på kjøkkenet i tidlig alder og at det vil gjøre dem mindre skeptiske til maten.

Og gjerne bruke brødrestene:

– Et godt tips er å finne fram en blender. Kjør brødet oppi der, slik at det blir mel igjen. Da kan du bruke det gamle brødet til å lage nye bakervarer.

Tørt brød blir til ferskt ved å pakke det inn i et fuktig kjøkkenhånkle og ha det i ovnen på 130 grader i ti minutter.
Foto: Mona Myrer / Privat
NRK Innlandet ba leserne sende inn tips til hva en kan gjøre når brødet blir tørt, slik at en kan unngå matsvinn. Mona Myrer fra Våler viser et enkelt grep som hun lærte fra sin mor.

Viktig livskvalitet

Arne Brimi tror en del av livsmønstrene våres må endres når vi går inn i trangere tider.

– Måltidet er en viktig livskvalitet og vi blir nødt til å kose oss med det en har, sier han.

Arne Brimi

MÅ ENDRE OSS: Kokken Arne Brimi mener matredding trengs når vi går inn i trangere tider.

Foto: Ådne Riis Hallås / NRK

Kjendiskokken forteller at han selv er preget av en oppvekst i en tid der en måtte være ordentlig sparsom med matvarene.

– Jeg vokste opp med å spise mye gode rotgrønnsaker og poteter fordi mat på den tiden var kostbart, og vi skulle komme oss gjennom året med det vi hadde, sier Brimi.

Han mener en ikke trenger kokkekunnskaper for å forstå at om du rister brødet i en panne eller en brødrister, blir det nesten som nytt.

Kirsten Stubbrud lager gjerne pæinnjukker av gammelt brød, melk, og heidalsost. Det er godt med sukker på.
Foto: Kirsten Stubbrud / Privat
NRK Innlandets radiolytter Kirsten Stubbrud fra Otta kastet aldri mat i oppveksten. Når brødet ble tørt tryllet moren hennes opp «pæinnjukken», en enkel rett som bare tar deg to minutter å lage.

Trenger du flere tips kan du sjekke ut disse oppskriftene fra NRK mat:

Les også Ti ting du kan gjøre med tørt brød

Brød på brødfjøl med brødkniv i

Flere saker fra Innlandet

axel-130724

Axel (79) spring nesten 700 kilometer for å heidre avdød venn

Død elg

Elgen i Noreg er sjuk – nå vil myndigheitene finne ut kvifor