Fra hjerneoperasjon til skøyteBirken

Han ble operert på Rikshospitalet 2. januar i år. 30. januar gikk han sin første skitur på 3 mil. 3. mars gikk han den første Nattvasan, og 17. mars står han på startstreken for de første som skøyter Birkebeinertraseen fra Rena til Lillehammer.

Trener for å ha det bra

Langrenn har alltid vært viktig for Tommy Olsen. I 1995 tok han verdenscuppoeng i skiskyting. I 2003 tok han EM-gull i skiorientering. I 2004 tok han VM-sølv i skiorientering. Og i 2008 ble han klassevinner i Birkebeinerrennet.

VM-sølv til Tommy Olsen

Men i 2008 var han knapt i stand til å gå på ski. Legene fant ut at han hadde fått Parkinson.

– Det var ikke noe poeng å legge seg ned og gråte. Jeg har to barn og ei kone og tenkte jeg må ta de positive mulighetene som byr seg, sier han.

Han fikk medisiner som gjorde det mulig å fortsette å drive med favoritthobbyen sin, langrenn. I tillegg til å trene to timer om dagen jobber han som sportssjef ved Wang toppidrettsgymnas på Hamar.

- Alt er mulig! - Video

Fikk klarsignal fra legen

Men i fjor vinter møtte han veggen. I begynnelsen av januar i år gikk han gjennom en operasjon der han fikk han lagt inn elektroder som skal bedre parkinsonpåvirkningen. Allerede før operasjonen hadde han satt mål om både å delta i Nattvasan (skøyter Vasaloppet) i Sverige i begynnelsen av mars og skøyteBirken 17. mars. Allerede i slutten av januar hadde han gjennomført sin første treningstur på 30 km.

– Jeg har heldigvis en skiinteressert lege som sa det var helt greit, sier Olsen.

I Nattvasan ble han og makkerede nummer 14 av 750 par. Han hadde best tid av de over 50 år. Nå håper han på det samme når det fredag blir mulig å skøyte på ski fra Rena til Lillehammer for første gang.

– Jeg konkurrerer jo mot dem som er friske, og der er det mange gode med, men jeg har en positiv innstilling, sier han.

Et liv uten medisiner

Operasjonen har ført til at Tommy Olsen ikke er så avhengig av medisiner som han var før. Han har redusert medisinbruken med en tredel.

– Jeg er ikke fri for Parkinson men jeg er tryggere på at jeg har kontroll, sier han.

Han lever i nuet og tenker ikke så langt fram. Likevel liker han å sette seg nye mål.

– Jeg må finne noe som jeg tror jeg nesten ikke klarer. Da klarer jeg å yte mitt beste, sier han.