Fortviler over hogst av hønsehauk-reir

Skogbransjen har gang på gang hogd skog som ikke skulle vært hogd, viser en gjennomgang NRK publiserte tidligere i år.

Et nytt tilfelle av hogst av et hønsehaukreir på Toten viser et nytt klart brudd på regelverket, ifølge erfarne ornitologer.

Glommen Mjøsen Skog, som sto for hogsten, beklager det som har skjedd. De mener de ikke hadde tilgang til gode nok database-systemer til å oppdage reiret.

Oppdaget at reiret var vekk

Skogbruket skal ifølge sine egne regler, holde minst femti meters avstand til rovfuglreir under hogst.

Ornitolog Even Dehli viser veg til skogområdet der det motsatte har skjedd.

– Det er vel det treet der, tenker jeg, sier Dehli og peker ut et av mange store stubber som er hugget på en liten flate.

Så graver han rundt stubben og finner flere knokler fra fugler hauken har spist og som viser at det har vært et rovfuglreir her. Reiret oppdaget Dehli i fjor vår.

– Nå er ikke jeg særlig religiøs, men det er det jeg vil kalle en hellig stund å finne et bebodd hønsehaukreir. Det er en ordentlig stor opplevelse hver gang, sier han.

Senere på sommeren observerte han minst tre unger. Men da han på ny skulle sjekke reiret i vår, etter at snøen var gått, fikk han seg en stor overraskelse.

Både treet reiret var i, og området rundt, var hogd av hogstmaskiner.

– Det var et utrolig sjokk, jeg har aldri opplevd det før, sier Dehli, som har drevet med hønsehauk i rundt ti år.

Etter at han oppdaget reiret i fjor, meldte han fra om hendelsen til Statsforvalteren. Statsforvalteren la i sin tur inn observasjonen i den sensitive artsdatabasen og varslet grunneier per brev.

– Det virker helt forhistorisk, egentlig. At dette kan foregå nå er helt utrolig, altså. Jeg ble bare sittende på stubben å glane, sier Dehli.

Har politianmeldt saken

Rolf Jørn Karlsen, styremedlem i Birdlife Oppland, er også med ut i skogen. Han er gammel skogsarbeider og har tidligere oppdaget mange hønsehaukreir som har blitt offer for hogst.

Han er overrasket over at det han kaller et tydelig lovbrudd, og at slik miljøkriminalitet kan skje i dag.

– Her har både skogeier og Glommen Mjøsen sittet med all faktakunnskap. Det finnes ingen god unnskyldning for en slik situasjon som vi står i her nå, sier han.

Karlsen bekrefter at saken er politianmeldt.

Samtidig mener han at dette også er alvorlig for systemet skogbruket er en del av. Nesten alt skogbruk i Norge følger PEFC-standarden som skal være en garanti for at skogbruket driver bærekraftig.

Karlsen mener dette er et tydelig brudd på denne standarden.

– Hele skogbruket bruker dette som en fasade for å si at de driver bærekraftig. Men dette er ikke bærekraftig, her bryter en regler klart. Denne skogeieren skulle aldri hatt anledning til å levere dette virket for salg, sier Karlsen.

Beklager hogsten

Glommen Mjøsen Skog sto for hogsten av den aktuelle skogteigen. De forklarer hogsten med at de ikke hadde dataene fra den sensitive artsdatabasen tilgjengelig i sine systemer da hogsten ble gjort.

– Dette fikk vi ikke opp å gå før senere og det førte da dessverre til at det ble en skade på dette reiret. Det er veldig beklagelig, men sånn er det, sier Yngve Holth, næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen skog.

Han understreker at de har jobbet med data på sårbare arter i mange år og har en stor database med opplysninger fra kommuner, stat, fylker, organisasjoner osv. I tillegg har de presset på for å få data fra den statlige sensitive artsdatabasen inn i sine systemer.

– Det fikk vi heldigvis et gjennombrudd på sommeren 2022, men det var da beklageligvis for denne lokaliteten ikke oppe og gikk før i 2023.

Han mener de nå har et godt system for fremtiden, men vil ikke spekulere i om de gjorde nok i denne konkrete saken. Det er en del av avvikshåndteringen i selskapet som de nå er midt inne i.

I denne vurderingen vil de også vurdere om avviket bør få noen konsekvenser for selskapet. Denne egenvurderingen blir så testet av en uavhengig tredjepart.

– Vi er svært opptatt av å ta miljøhensyn og følge lovverk og PEFC skogstandard. Hønsehaukreir har et automatisk vern i standarden og en reirlokalitet skal ikke hogges. Dette ligger til grunn for all vår praksis og vi undersøker alltid våre opplysninger om reir før hogst, sier Holth.

Fortsatt en vei å gå

Harald Klæbo, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet, beklager tilfellet av hogst. Han understreker at det bare er en håndfull hekkelokaliteter for hønsehauk på Østre Toten.

– Det er veldig lite ønskelig, og vi jobber jo for at vi skal unngå det her. Vi har noen avvik opp gjennom åra og det er det vi jobber mot at vi skal unngå, sier han.

Seniorrådgiveren understreker at de kunne ønsket at skognæringa hadde lagt inn dataene fra artsdatabasen noe tidligere i sine systemer. Alternativt at de hadde brukt den sensitive artsdatabasen som de har tilgang til.

– I arbeidet med trua, sårbare arter har vi fortsatt en vei å gå. Det viser også denne saken her, sier han.

Klæbo mener også at det er en riktig vei å gå for skogbruksnæringa å legge opp til et økt innsyn fra det offentlige. Da kan den enkelte se hvordan avvik blir håndtert på en enklere måte enn i dag.

NRK har vært i kontakt med grunneier, som viser til Glommen Mjøsen Skog i denne saken.