Forskere advarer om «demensboom»: – Vi må tenke nytt

Innen 2030 vil det være godt over 100.000 nordmenn med demens. Forskere mener man er nødt til å tenke nytt om demensomsorgen.

Mann i sykeseng sykepleier

SKRIKENDE BEHOV: Det vil være behov for langt flere omsorgshender og sykehjemsplasser i nær fremtid, for å ta vare på det økende antallet av demente i Norge.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Helse- og omsorgstjenester til én person med demens koster i snitt rundt 360.000 kroner i året, som innebærer en samlet sum på 28 milliarder kroner i året for alle med demens i hele landet. Det meste av regninga er det kommunene som får.

Det viser en studie som er gjort ved Alderspsykiatrisk forskningsavdeling ved Sanderud sykehus utenfor Hamar.

– Hovedkonklusjonen er at det er store utgifter knyttet til demensordningen. Og vi ser at det i fremtiden vil være behov for økte ressurser innen demensomsorgen, sier forskningsleder Sverre Bergh.

Vil øke drastisk

Og kostnadene vil øke dratisk de neste årene.

I dag antar man at 78.000 personer har demens i Norge, i 2030 antar man at dette tallet stiger til 112.000. Det betyr at det trolig vil være behov for omtrent 40.000 sykehjemsplasser for personer med demens i 2030.

– Vi ser at det vil bli mange flere eldre personer generelt, og eldre personer med demens de neste 10-20 årene.

Og Bergh sier at man må ta problematikken på alvor.

– Det er klart at dette er noe som både staten og kommunene må ta tak i og være føre var på. Det tar tid å utbygge sykehjemsplasser, og det tar tid å utdanne helsepersonell til å gi god nok omsorg.

Sverre Bergh, Birger Lillesveen og Geir Selbæk

FORSKER PÅ DEMENS: Denne trioen har kartlagt hva hver person med demens her i landet koster, og sier man ër nødt til å tenke nytt innen demensomsorgen fremover. Fra venstre: Sverre Bergh, Birger Lillesveen og Geir Selbæk.

Foto: Anette Strand Sletmoen / NRK

Pårørendes viktige innsats

Forskningen, som i stor grad har skjedd i kommuner i Hedmark og Oppland, avdekker også at de pårørende yter en stor innsats for personer med demens.

– Det er en stor innsats som pårørerende gjør, og som vi applauderer. Men det sier også noe om behovet for omsorg og pleie, og hvor kommunene svikter før innleggelse på sykehjem. Kommunene burde nok stilt opp mer, med hjemmetjeneste og dagsentre.

Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, sier at det er viktig forskning som er blitt gjort innen feltet.

– Den har avgjørende betydning. Dette er den første rappoerten i Norge som har funnet ut hva demens koster. Og den har også internasjonal betydning, for det fins ikke mange tilsvarende studier internasjonalt.

Birger Lillesveen, Sverre Bergh

Forskningsleder ved Alderspsykiatrisk forskningsavdeling SI Sanderud, Sverre Bergh (til høyre), sier både kommuner og staten må være føre var og ta demensproblematikken på alvor. Birger Lillesveen (til venstre) er daglig leder avdelingen.

Foto: Anette Strand Sletmoen / NRK

– Vil stille større krav

Selbæk mener at vi må tenke nytt om demensomsorgen i framtida, både når det gjelder hva man kan gjøre innenfor omsorgstjensten, og utenom de tradisjonelle tjenestene.

– Jeg tror det vil stille større krav til frivillighet. Kanskje også hvordan familieordningen er tenkt, hvordan vi stiller opp for våre familiemedlemmer med demens.

Men når det gjelder livskvalitet, så viser studien at personer med demens selv, syns at de har bedre livskvalitet enn deres pårørende syns.

Det er litt usikkert for oss hvorfor det er sånn. Det kan være måten vi spør pasientene på, om måten de forstår spørsmålene. Men det kan også være reelt, at personer med demens opplever å ha en god hverdag selv om vi andre ikke tror det.