Hopp til innhold

Utstyrer elger med mikrofoner for å studere vindmøller

Forskerne vil finne ut om støy fra vindturbiner forstyrrer skogens konge.

En elg med GPS-halsbånd i regi av Interreg-prosjektet Grensevilt. Halsbåndet måler elgens respons på forstyrrelser med en "helseapp". Forskerne får vite om både kroppstemperatur, kroppens akselerasjon og elgens forflytninger. Dette halsbåndet har også et innebygget kamera som tar filmsnutter på 25 sekunder annenhver time.

ELG MED HALSBÅND: Dette er en av elgene som har fått halsbånd med helseapp. Den måler blant annet elgens hjerterytme og fart i områder med vindturbiner.

Foto: Forskningsprosjektet Grensevilt

Norge trenger mer strøm i framtida. Det kan gi flere nye vindkraftparker, både på norsk og svensk side.

Vindkraftanlegg er omstridt blant folk, men dyra har så langt ikke fått sagt sin mening.

Ikke før nå.

Får halsbånd med mikrofon og kamera

Forskere fra Norge og Sverige er i ferd med å feste GPS-halsbånd med innebygget mikrofon og kamera på minst 18 elger i området rundt Kjølberget vindkraftverk i Innlandet.

En «helseapp» på halsbåndet måler hvordan elgen påvirkes av lyden fra vindturbinene. Om den endrer kroppstemperatur og måten den beveger seg på.

Vindmøller i Kjølberget i Våler

VINDKRAFT I SKOGEN: Vindturbinene i Kjølberget i Våler i Innlandet er 220 meter høye. De skal produsere strøm som tilsvarer kraftbehovet til ca. 10.000 husstander.

Foto: Austri vind

– Da kan vi fange opp støyen fra vindkraftturbinene og se om elgen har en annen type bevegelse når de er i nærheten av vindkraftverket, sier forsker Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Innlandet.

Det finnes lite forskning på hvordan vindturbiner påvirker store dyr i skogen.

– Det er kjempeviktig å finne ut av, fordi vi har et stadig press på våre naturområder og nå får vi også vindkraftverk, sier Zimmerman.

Tommelen opp fra vindkraftutbygger

Forskerne har allerede GPS-data av elg, jerv og ulv fra før utbygginga av Kjølberget vindkraftpark.

I høst og vinter monteres 13 vindturbiner i Kjølberget i Våler. De ligger i et skogsområde ved kommunegrensa til Trysil og riksgrensa til Sverige.

Barbara Zimmermann holder i et kart.

FORSKER: Barbara Zimmeramnn.

Foto: Anne Næsheim / Anne Næsheim

– Nå kan vi sammenligne dyras bevegelsesmønstre før, under og etter utbygginga, sier Zimmermann.

Utbyggeren av vindkraftverket i Innlandet, Austri Vind, er positive til forskningsprosjektet.

– Det er bra at det hentes inn mer informasjon om hvordan dyras adferd påvirkes, sier kommunikasjonssjef i Austri Vind, Ragnhild Abrante.

Villrein styrer unna områder med vindkraftverk

Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier det er gjort en del forskning på hvordan vindkraftverk påvirker tamrein og fugl i fjellet og ved sjøen.

– Studier viser at villrein unngår områder med vindkraft, sier Zimmermann.

Men forskningsresultatene spriker.

Nord-Amerikanske studier på hjort viser at vindkraft ikke har stor innvirkning på dyras bevegelsesmønstre. Mens en polsk studie på rådyr, viser at stressnivået hos dyret øker i områder med mange vindturbiner.

– Det finnes lite forskning på hvordan store pattedyr her hjemme reagerer på vindkraftutbygging i skogsområder, så derfor er det spennende, sier Zimmermann.

Jegere får også si sin mening

Leder i Norges Jeger og Fisk, Knut Arne Gjems.

JEGER: Leder i Norges jeger og fiskerforbund, Knut Arne Gjems.

Foto: Stein S. Eide / NRK

Forskerne skal også spørre jegere om hvordan utbygginga av vindkraft påvirker jakta. Leder i Norges Jeger og fiskerforbund, Knut Arne Gjems synes det er viktig.

– I noen områder vet vi det påvirker jakta. Det ene er lyden, som vindkrafta gir. Det andre er faren for iskasting fra turbinene, som gjør at en ikke kan ferdes i store områder rundt vindmøllene.

NJFF har sammen med fem andre organisasjoner gått mot bygging av vindkraft i urørt natur.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom høgskolen i Innlandet og Sveriges landbruksuniversitet. Det går over to år og koster 7 millioner kroner.

Flere saker fra Innlandet

Gudbrandsdalen Slakteri

Bygger nytt slakteri i Gudbrandsdalen

Simen Skarderud

Selv da fingertuppene falt av én etter én, fikk ikke Simen sterke smertestillende