– Vi har vært gjennom 20 måneder med pandemi, så vi kan jo håpe at samfunnet har lært noe av krisehåndtering hvis det først skulle bli så ille.
Det sier Thorleif Linhave Bamle. Han har et beredskapslager liggende hjemme i tilfelle en krise skulle ramme Norge.
Og det er han ikke alene om.
Før var det mange som så negativt på «prepping».
Men nå er det kanskje såpass alvorlig at du faktisk burde handle inn varer til et beredskapslager?
– Nordmenn forbereder seg
Krigen i Ukraina har gjort det aktuelt for oss å tenke over hva som kan skje dersom en ulykke ved et av atomkraftverkene i landet inntreffer.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal sørge for at nordmenn vet hvordan de skal forberede seg på dette og andre kriser.
I høst svarte hele 74 prosent i en representativ befolkningsundersøkelse at de kjente til DSBs egenberedskapsråd.
Og de siste ukene har aktiviteten på nettsidene deres økt.
DSB ser nå at kriseberedskap opptar folk i større grad enn i en normalsituasjon.
Forsker Bjørn Tallak Bakken synes dette er veldig viktig.
Han har doktorgrad i beslutninger i krisesituasjoner. Nå er han førsteamanuensis i beredskap, krisehåndtering og samfunnssikkerhet ved Høgskolen i Innlandet.
– Krigen i Ukraina kom overraskende på mange. Dette burde få folk til å tenke over hvor godt forberedt vi egentlig er, sier han.
Bakken mener folk nå må forberede seg på verst tenkelige scenario.
Preppe-tiltak
Men hva ligger det egentlig i å være godt forberedt?
Har du tappet vann på kanner, bygget opp et lager av hermetikkmat, brensel, nødvendige medisiner og sørget for full tank på bilen?
Da mener i alle fall forskeren som også har jobbet ved Forsvarets høyskole at du er klar.
– Når krisen inntreffer så haster det å gjøre de riktige tingene. Da holder det ikke å bla i håndboka for hva du skal gjøre. Det må du ha forberedt på forhånd, advarer Bakken.
NRK har spurt folk på gata om de er forberedt:
Thorleif Linhave Bamle, Linn Tonje Nordli og Elisabeth Almlid
Simon Elias Bogen / NRK– Mange er godt forberedt allerede
Dersom det skulle skje en atomulykke – og vi må holde oss innendørs i to til tre dager – tror kommunikasjonsdirektør i DSB, Agnar Christensen, at mange nordmenn er godt forberedt uten å vite det.
Men DSB oppfordrer likevel folk å se over, og bedre egenberedskapen.
– Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, sier Christensen.
Han trekker fram at voksne er mer forberedt enn de unge.
Kommunikasjonsdirektøren forstår at det ikke er mange som forbereder seg på neste krise når hverdagen er rolig og forutsigbar.
Men:
– Selv om man kanskje er blitt oppmerksom på disse rådene først nå, så betyr ikke det at dette er nytt. Rådene har vært nasjonalt distribuert, og gjeldt siden 2018.
– Ikke drøy forberedelsene
Forsker Bakken spør om vi har tenkt igjennom hva som skjer med deg selv og familien når vi faktisk ikke kan gå utenfor døra på en stund.
– Kan man lufte, og kan man gå tur med hunden?
Han tror mange ikke har tenkt tanker som dette.
NRK spurte folk om hva de har kjøpt inn for å forberede seg på en krisesituasjon.
Dette er noen av svarene vi fikk inn:
Har du et beredskapslager hjemme?
– Pass på naboen
Men vil ikke anbefalingene om å handle inn til et beredskapslager føre til at nordmenn hamstrer varer?
Bakken sier at hamstring fort kan bli et problem. Men hvis butikker holder åpent og etterforsyner varer tror han folk opplever at det blir håndtert på en god måte.
– Hvis folk ikke forbereder seg vil alle løpe til butikkene å kjøpe det de mangler. Det vil skape panikk. Hvis alle følger rådene og kanskje passer litt på naboen, er vi veldig godt rusta, sier han.