Hopp til innhold

90 akuttmottak skal legges ned – men bygda vil ikke miste sitt en gang til

I Engerdal stilte hele bygda opp for å sette asylmottaket i stand til ukrainske flyktninger. Nå vil de ikke miste det igjen.

Ukrainsk flyktning i Engerdal og fungerende ordfører Terje Langfloen (Samlingslista)

VIKTIG FOR BYGDA: Fungerende ordfører i Engerdal, Terje Langfloen sammen med en av beboerne på akuttmottaket på Drevsjø. Nå håper han de får et av de ordinære mottakene.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Mottaket på Drevsjø var det eldste i landet da det ble lagt ned i september i fjor, etter over 30 års drift.

Nå bor det 140 ukrainske flyktninger der. Bygdefolket og skolen stilte opp på dugnad for å gjøre alt klart på kort varsel.

Kommunen har 1200 innbyggere og 400 av dem bor på Drevsjø.

Les også Bygda med 400 innbyggere tar imot 200 flyktninger – alle vil bidra

Sandra Vesterheim Risbakken, Anne Viktoria Sorkmo og Kjersti Storgjelten Omgang

– For oss betyr flyktningene mye. Ikke bare arbeidsplasser, men det skaper liv til kommunen. Det er gledelig hvis vi nå får en ny sjanse til å bli et ordinært mottak igjen, sier fungerende ordfører Terje Langfloen.

Mottak står tomme

Utlendingsdirektoratet (UDI) etablerte på det meste 90 akuttmottak rundt om i landet for å ta imot flyktninger etter at Russland gikk til krig mot Ukraina.

De forventet 60.000, men nå er det tallet nedjustert til 32.000.

Ti av akuttmottakene ble aldri blitt tatt i bruk.

Nå har noen allerede fått oppsigelse og de aller fleste vil få det i løpet av året.

– Vi har nå en prosess hvor vi har planlagt inngåelse av nye avtaler på drift av ordinære mottak i høst, men antallet mottak er foreløpig ikke bestemt, sier fagdirektør i UDI, Steinar A. Munch Rotevatn.

En ressurs

Engerdal håper å bli valgt. Kommunen har levert et tilbud og mener de står sterkt.

– Det at vi har driftet mottak i 30 år har mye å si. Vi har kompetanse og erfaring. Det er også innarbeidet i lokalsamfunnet så skoler og barnehager, organisasjoner og idrettslag er vant til å ta imot flyktninger og asylsøkere, sier Ralf Edstrøm, som er leder på akuttmottaket i dag.

Leder på akuttmottaket på Drevsjø, Ralf Edstrøm

ERFARING: Mottaksleder Ralf Edstrøm mener de har erfaringene og ressursene som trengs for å bli et ordinært flyktningmottak igjen.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Folk i Engerdal ser på flyktningene som en ressurs.

Nye innbyggere betyr mye. Lys i husene, unger på skolen og fotballagene og folk langs vegen. Og rundt 20 arbeidsplasser på mottaket.

En av de ukrainske flyktningene som bor på mottaket sier hun og familien trives veldig godt.

– Jeg liker små steder bedre enn store byer. Her er det vennlige folk som alltid sier hei og spør hvordan du har det, forteller hun.

Les også Måtte dra fra venner og plassen de kjente da mottaket ble lagt ned

Familien Alhelfee har de tre siste årene bodd på asylmottaket på Drevsjø.

Bestemmer seg denne måneden

1. august gikk fristen ut for å søke om å få bli et permanent mottak. UDI ønsker ikke å si noe om interessen, men NRK kjenner til at det er flere aktører som har søkt.

– Vi vet ikke foreløpig ikke hvor mange nye avtaler vi vil inngå. Men prognosene tilsier at vi kan vente oss 5000 ukrainske flyktninger og vi trenger plasser til disse, sier Steinar A. Munch Rotevatn i UDI.

Avgjørelsen tas i løpet av august. Oppstart for de ordinære mottakene vil være senest 15. oktober eller etter avtale.

Les også Venter færre ukrainske flyktninger til Norge

Flyktninger

Nye innbyggere betyr mye for kommunen

Mottaket på Drevsjø har plass til 200 flyktninger. Det kom 45 nye denne uka.

Mottakslederen mener erfaringen deres bør gi dem en god mulighet.

– Vi har fått tilbake mye av den gode kompetansen vi hadde før vi ble lagt ned, og vi har bare hatt seks måneder opphold, sier mottaksleder Ralf Edstrøm.

Både han og ordføreren mener de får et rikere samfunn med flyktninger i bygda.

Sko på trappa på asylmottaket på Drevsjø i Engerdal.

FLERE FØTTER: Flyktningene på Drevsjø i Engerdal betyr mer liv i bygda og flere unger på skolen blant annet.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

– Det er mange som savner det livet som var på bygda med mottaket og det er mange som vil være villige til å gjøre en innsats for at det blir bra. Det er dessuten politisk enighet om dette, sier ordfører Terje Langfloen.

Flere saker fra Innlandet