– Ulvesaken har nok på mange måter blitt en symbolsak, sier samfunnsforsker ved Høgskolen i Innlandet, Jon Helge Lesjø.
Han gransker resultatene fra den ferske meningsmålinga som er utført i Hedmark og Oppland i uke 19 av InFact på oppdrag fra avisene Glåmdalen, Østlendingen, Oppland Arbeiderblad og NRK.
Se detaljerte tall i grafene under.
– Saken har det innebygd i seg at her er det storsamfunnet som overkjører lokale interesser, men vi vet jo foreløpig ikke om ulven kommer til å spille noen rolle i den kommende valgkampen, sier han.
Og legger til:
– Men jeg regner med at både ulveskeptikere og ulvemotstandere vil trekke det fram.
Størst motstand i utsatte områder
Ikke overraskende viser meningsmålinga at de som bor i de mest ulveutsatte områdene er de som er mest kritiske til ulvebestanden. I Valdres, Sør- og Nord-Østerdal er det over 50 prosent av de spurte som ønsker færre ulv enn i dag og rundt 20 prosent som mener at ulven bør utryddes i Norge.
– I Nord-Østerdal og Oppdal slippes det til sammen 100.000 sau på beite hver sommer. Da er skadepotensialet enormt, sier Ståle Støen, som er leder i Hedmark Bonde- og småbrukerlag.
Han bor i Folldal, som ligger utenfor ulvesona, og har nettopp fått sitt fjøs fylt opp av ferske lamunger og frykter tilstander lik den som var i Rendalen i fjor sommer.
– Om ikke ulveforvaltningen blir tatt tak i kommer utmarksnæringa til å bli radert ut i løpet av de neste 20 åra, sier han.
Lesjø er ikke overraska over at det er i disse områdene motstanden er sterkest.
– Det sammenfaller jo med de områdene man merker mest til ulven. Derfor er det heller ikke overraskende at det er på Hadeland folk er mest positive til ulv, sier han.
Unge mer positive
– Vi bør ikke ha noe færre ulv enn vi har i dag i alle fall, sier Ingunn Kvernvold Myhre.
Hun er elev på Hadeland videregående skole og representerer sånn sett kategorien som er aller mest positiv til å ha mer ulv i Norge. Unge mennesker i lite rovdyrutsatte områder.
– Arten er jo utrydningstrua. Vi har et ansvar for å ta vare på den, sier hun.
Rovdyr er ikke et tema som diskuteres flittig rundt lunsjbordet i kantina til vanlig, men det er flere som har gjort seg opp meninger om saken.
– Jeg synes Norge har nok ulv. De tar både hunder og sau så jeg synes vi bør la det bli færre, sier Hedda Olimb, som allikevel mener det er andre ting som er mer avgjørende for hva hun kommer til å stemme i høst.
Felles forståelse av utfordringene
Samfunnsforsker Lesjø tror ikke at selve ulvesaken kommer til å være avgjørende i valgkampen, men symboleffekten kan definitivt bli det.
– Bråket rundt ulvesaken har like mye blitt et bilde på at sentrale myndigheter ikke tar tilstrekkelig hensyn til hvordan folk opplever situasjonen i distriktene.
For det er «ikke så mange» som berøres direkte av ulveforvaltningen, men det er mange fler som hiver seg inn i kampen.
– Mye av grunnen til dette er at de som bor i Innlandet er enige i de protestene som har kommet fra dem som er mest berørt. De fleste mener at vi har et ansvar for å ta vare på ulven og at det bør være rom for ulv i norsk natur, men de er også enige med kritikerne av dagens regjering i at ulven burde vært forvalta på en annen måte, sier Lesjø.