Flere bedrifter dropper julebordet: – Jeg savner det ikke

Lange limtredragere ruller gjennom produksjonshallen hos Moelven industrier. Det nærmer seg jul, men Pål Enger, Jan Magnus Østigård og de andre som jobber her har ikke noe julebord å se fram til.

– Jeg savner ikke julebordet. Jeg tenker ikke tanken engang, sier Pål.

Da han begynte i bedriften for 30 år siden, var julebordet et av årets store høydepunkter. Ofte var de på et hotell i nærheten.

De siste årene har Moelven limtre valgt å sette av pengene de før brukte på julebord og istedenfor spandere en tur til utlandet på de ansatte hvert tredje år.

– Det er bedre med en tur. Det er noe du husker bedre enn et fyllekalas oppi høgget her, sier Pål.

Velger lunsj fremfor fest

Julebordtradisjonen står fortsatt sterk, ifølge en undersøkelse gjort i 2016 for NHO reiseliv som viste at seks av ti nordmenn skulle på en eller annen form for julebord.

Men mye tyder på at færre og færre bedrifter velger et tradisjonelt, norsk julebord med slipset på snei.

Hoteller og restauranter har opplevd nedgang i omsetningen i julebordsesongen de siste åra. Administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv er spent nå like før sesongen setter i gang.

– De fleste bedrifter gjør noe, men mange julebord har fått en annen form. Det er færre julebord med fyll og spetakkel, sier Krohn Devold.

Hun trekker fram at kampen om folks tid er hard. Mange prioriterer heller familien eller julebord med venner.

Serveringsbedriftene hun representerer forteller at flere derfor velger å ha en julelunsj, kanskje midt i uka, og at maten da er viktigere enn alkoholen.

Lang historie

Dagens Næringsliv-kommentator og forfatter av boka «julen», Kjetil Wiedswang, sier julebordhistoria er lengre enn julehistoria.

– Vi har feiret jul siden midten av 300-tallet. Når man kommer i gang med julefeiringen er dette midt oppi romernes heftigste festperiode. Og i den festperioden er det mye fyll og fanteri, og denne sklir inn i den nye julefesten.

I hundreårene som fulgte kom julebordene i rykk og napp, men ingredienser som dans, mat, fyll og sex var gjengangere. I etterkrigstiden begynte tradisjonen å blomstre igjen.

– I årene etter krigen utvikler tradisjonen seg til å bli til de julebordene vi kjenner til i dag. På 60- og 70-tallet har julebordene sitt høydepunkt, sier Wiedswang.

Han tror tiden for de skikkelig rølpete julebordene kan være forbi.

– Fordi vi har blitt såpass mye rikere, og både eksklusiv mat og alkohol har blitt vanligere, har det spesielle blitt litt borte. Jeg har inntrykk av at det er få av dem som er edru hele året før kommer på julebord, sier Wiedswang.

Styrker samholdet på tur

I Moelven limtre opplevde de at færre og færre kom på julebordene. Det ble ikke det samlende arrangementet det skulle være.

De tok en beslutning og har ikke sett seg tilbake. De bestemte seg for å spare opp julebordpengene til en utenlandstur.

I april i år reiste over 100 av 130 ansatte til Berlin. Tidligere har de vært blant annet i Tallinn og Edinburgh.

– På tur har en litt bedre tid på seg til å bli kjent med kolleger i andre avdelinger, sier administrerende direktør Rune Abrahamsen.

Bedriften har også invitert med de ansattes partnere, mot en liten egenandel.

– Hele enheten samles. Det blir en bra sammensveiset gjeng, sier fabrikksjef Bertil Tomter.

– Har dere fått noen tilbakemeldinger på at noen savner julebordet?

– Nei, faktisk ikke.

– Julebord er gammeldags

Arild Halvorsen i TV-produksjonsselskapet Fabelaktiv på Hamar, flirer litt når han får spørsmål om julebord.

– Det klassiske julebordet ... jeg tror det er på hell. Jeg tror det er en generasjonsforskjell her. I dag er folk oftere ute gjennom året, så julebordet blir ikke det store høydepunktet det en gang var.

Selv skal han og kollegene på Elvisshow på Hamar Teater som julebord i år.

Andre har lagt festligheter med kolleger til andre tider på året. Enten i januar eller – som Swix på Lillehammer – om sommeren.

– For oss var det lettere å samle alle ansatte en gang om sommeren. Det har ikke vært så godt oppmøte på julebordene, sier administrerende direktør Tomas Holmestad.

Atter andre velger å heller gi en julegave til de ansatte, eller gi julebordpengene til et godt formål.

Hvor arbeiderne i Moelven skal neste gang, er ikke bestemt, men de gleder seg allerede.