Fikk kjelleren full av nabolagets møkk

Han skulle bare ned i kjelleren en kort tur, tidlig på morgenen, den siste søndagen i juni. Asbjørn Risbakken var langt fra forberedt på synet som møtte ham.

Hele kjellergulvet var rett og slett dekket av møkk.

– Det var såpass ille at jeg hadde lyst til å gå tilbake, lukke døra og tenke at det jeg så nå, det kan ikke være sant.

Kloakk-kollaps

Årsaken til den stinkende oversvømmelsen fant kommunen da de rykket ut. Det gamle kommunale betongrøret utenfor huset var fult av grus og stein som tettet røret.

Kloakkstopp i avløpsledninger og kummer, der kommunen har ansvaret, skjer hvert år.

– Det er ubehagelig å vite at noen får kloakk i kjelleren sin, sier Ingrid Edel Bergersen, leder for vann, avløp og renovasjonsseksjonen i Hamar kommune.

Og det gjelder ikke bare i Hamar.

Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det meldt inn 295 tilfeller av kloakkstopp i Norge i 2019 der kommunene har erkjent erstatningsansvar.

Gamle rør et problem

Såkalte kloakkstopper skjer ikke dersom rørene er nye og lagt på en korrekt måte. Men situasjonen i kommune-Norge er en helt annen.

Tall fra SSB viser at 1,6 millioner meter av landets kloakkrør er gamle, og stammer fra perioden 1940 til 1959.

– Vi ser at rørene fra 1950- og 1960-tallet begynner å kollapse. Og de har bare levd halve tida si, sier Frantz Olaisen, nestleder i VAR-seksjonen i Hamar kommune.

Det gir grunn til bekymring, mener Thomas Breen, direktør i Norsk Vann.

Nødvendig fornyelse

En nasjonal rapport utarbeidet av Norsk Vann viser at det må investeres 280 milliarder kroner i nye vann- og kloakkrør i løpet av de neste 20 årene.

Breen mener det er investert for lite på denne sektoren gjennom en hel generasjon.

– Det betyr at vi må overinvestere i neste generasjon.

I Hamar fornyes rørnettet med 1 prosent årlig, men kommunen mener de ideelt sett burde ha skifta ut mer.

Varsler høyere avgifter

Utskifting av dårlige kommunale rør er det du og jeg som betaler, gjennom kommunale avgifter. Dersom Hamar kommune skal skifte ut ytterligere 1 prosent av rørene hvert år, vil det koste 50 millioner kroner ekstra.

Thomas Breen i Norsk Vann mener avgiftsnivået har vært altfor lavt over lang tid. En framtidig investering på 280 milliarder kroner, slik Norsk Vann mener er nødvendig, vil dermed bety en kraftig avgiftsøkning:

– Da snakker vi om en årlig økning i avgifter på 4 prosent.

– En slik økning vil neppe bli tatt godt imot hos folk flest?

– Nei, men hvis man ikke gjør noe så koster det også innbyggerne. Da vil det bli flere skader, høyere forsikringspremier og mer plunder og heft, sier Breen.

Brettet opp ermene

I kjelleren til Asbjørn Risbakken i Hamar er sporene etter kloakk-kollapsen tidligere i sommer nå fjernet. En stor del av møkkajobben gjorde han sjøl.

– Det var bare å brette opp ermene og finne skyffelen. Og da stod jeg her og basket med kloakken i flere timer.

Regninga for oppryddingsjobben tar kommunen, men Risbakken håper betongrøret ute i gata skiftes så fort som mulig.

– Jeg frykter jo at det vil skje igjen, at vi vil få kjelleren full av nabolagets møkk.