Sigrun Kristoffersen har engasjert seg for å bevare grendeskolene i Sør-Odal. I dag vil hun stemme for at de fire skolene Disenå, Ullern, Sander og Slåstad blir opprettholdt.
Hun vet ikke hvorfor hun ble sjikanert ved å få avlevert avføring på døra.
– Men det er klart, det er en hektisk debatt i Sør-Odal for tida, så jeg klarer ikke annet enn å knytte det til skolesaken, sier Kristoffersen.
Hun er ikke den eneste som har opplevd sjikane i Sør-Odal den siste tida. Lederen i Galterud grenderåd, Knut Enger, fikk oppkjørselen strødd med spisse skruer.
- Les også:
SKOLESTRID: Det har vært strid om skolene i Sør-Odal i mange år. Bygdelista ble etablert for snart ett og et halvt år siden som resultat av uenighet om saken i Høyre. Seinest forrige uke meldte tre Arbeiderpartirepresentanter i kommunestyret seg ut av partiet i protest mot at Ap i formannskapet gikk inn for å legge ned grendeskolene til fordel for en stor skole. I kveld skal politikerne komme fram til den endelige beslutningen i saken.
Foto: Nyhetsspiller– Kan bli et demokratisk problem
Forsker på lokalpolitikk ved Institutt for samfunnsforskning, Signe Bock Segaard, mener sjikane mot lokalpolitikere i verste fall kan gå utover lokaldemokratiet.
– Om det er sjikane eller en hard tone i kommunestyret, så kan det få folk til å velge å ikke snakke, sier Segaard.
Dermed kan det oppstå et demokratisk problem.
– Det kan gjøre at enkelte ikke ønsker å fortsette i lokalpolitikken, sier Segaard.
Hun har reist mye rundt i landet og snakket med lokalpolitikere, og har blant annet sett at det ofte er problemer med å rekruttere kvinner i lokalpolitikken. Mange er redd for å stå
FORSKER: Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning, mener sjikane kan bidra til at noen ikke ønsker å være lokalpolitikere.
Foto: Carsten Mullerfram med meningene sine, fordi de kan bli hengt ut, for eksempel på sosiale medier.
– Om dette er generasjonsbestemt eller kjønnsbestemt er vanskelig å si. Enkelte steder er det en kultur for å være mer direkte i språket, mens det andre steder er vanlig å være diplomatisk, sier Segaard, som mener det er viktig å gi uttrykk for at sjikane er uønsket.
- Les også:
– Blir enda mer lysten på politikk
Så langt har skoledebatten i Sør-Odal gått heftig for seg, og har skapt bølger langt inn i kommunestyresalen.
Sigrun Kristoffersen mener det er viktig å diskutere skolestriden på et saklig nivå, og ikke minst stå fram med navn dersom man mener noe. Hun tenker at den som har avlevert posen på trappa hennes, har en hjelpeløs uttrykksform.
– Jeg valgte å snakke om det med mine nærmeste politiske kolleger, ikke minst fordi jeg frykter at andre kan være utsatt for verre ting enn meg, sier hun.
Kristoffersen tror hun hadde reagert sterkere på hendelsen dersom hun for eksempel hadde hatt små barn.
– Jeg klarer ikke å bli redd for folk som gjør det på denne måten. Og jeg blir enda mer lysten på å stå fram og være et talerør for flere enn meg selv i form av å være lokalpolitiker etter en slik hendelse, sier hun.
- Les også:
